10 lærdommer fra Hardangervidda

Å gå på fjellet i tre dager var en ny opplevelse, spesielt for meg som er vant med speiderturer i skog og mark (og ikke stein og snø). Jeg har lært noen ting fra turen da, og de vil jeg gjerne dele. Noen er dyrekjøpte og bør tas til etteretning (så slipper du å lære på den harde måten), andre er litt hyggelige og koselige. Dette er 10 lærdommer fra Hardangervidda:

1. Myggens betydning for trivselen kan ikke overvurderes. Og dette kan ikke understrekes nok. Den har ingen plass i økosystemet, men likevel er den utrolig irriterende, og kan i verste fall ødelegge en ellers hyggelig tur. Teltet vårt var fullt av mygg på innsiden første dagen. Det var ikke noe kjekt. Myr og vann bør unngås. Slå opp telt i høyden. Husk myggolje. Og en ting til: Husk myggolje.

2. Hardangervidda er ikke flat. Jeg trodde lenge det, at den i alle fall var ganske flat. Det er den ikke. Det kan selvsagt være at jeg har misforstÃ¥tt vidde-begrepet litt, men jeg sÃ¥ for meg mer et slags gigantisk jorde med litt bekker og en bakke og reinsdyr og sÃ¥nn. (Vi sÃ¥ faktisk et reinsdyr – det var lite og hvitt og sÃ¥ ut som at det hadde mistet mora si.) Hvor feil gÃ¥r det an Ã¥ ta?! Første dagen gikk vi 700 høydemeter (høydeforskjell mÃ¥lt i antall meter) oppover. Til sammenligning er Preikestolen 850 m (rettelse: 604 m) høy. Det var sinnsykt tungt.

3. Det er fortsatt snø der oppe. Mer snø enn du tror. PÃ¥ nesten hele turen var det smÃ¥ breer vi mÃ¥tte gÃ¥ over, og snøsmeltinga var i full gang. Med snøsmelting kommer det elver. Overalt kommer det elver. (Spør Jon Arne om det er lett Ã¥ komme over elvene med lave sko som ikke er vantette…) Det kan tenkes at Gud skapte Hardangervidda som et lagringssted for vann slik at vi fÃ¥r nok strøm til vinteren.

4. Compeed er Guds gave til vandreren. Gnagsår må legges inn i budsjettet på en fjelltur, og gnagsårplaster likeså. Etter to dager gikk vi faktisk tom for Compeed, og det var drit! Eirik fikk hull på en gnagsårblemme en mil (!) før gjeterhytta, og måtte bite i seg uutholdelige smerter hele veien. Det er aldri kjekt å bite i seg gnagsårsmerter i en mil.

5. Damesokker forebygger gnagsår. Nytt og spennende triks lært av erfarne fjellfolk. Ta nylonsokker underst, og så ullsokker utpå. På den måten slipper en at sokken eller skoen gnir direkte på huden, og gnagsårene er en saga blott. Wohoo!

6. Den norske fjellheimen er full av tyskere og nederlendere. Det er nesten flere tyskere og nederlendere enn nordmenn der oppe. Og det er ikke tull! De snakker litt merkelig, men er ganske greie egentlig. Det leder til neste lærdom…:

7. Fjellfolk er hyggelige folk. Dette har selvsagt med at rølpen ikke gidder Ã¥ reise opp til vidda for Ã¥ trashe turisthyttene (det er for langt Ã¥ gÃ¥), men jeg blir likevel positivt overrasket hver gang over den hyggelige og hjelpsomme tonen oss fjellvandrere imellom. PÃ¥ fjellet er det obligatorisk Ã¥ hilse (ikke nødvendig hÃ¥ndhilse, men likevel…) pÃ¥ alle du treffer pÃ¥ veien, og kanskje slÃ¥ av en prat hvis det passer seg. Ofte passer det seg. Ingen har det travelt pÃ¥ fjellet.

8. Gjetere pÃ¥ hest har hytter en fÃ¥r sove i. NÃ¥r vi nærmet oss et vann vi skulle slÃ¥ opp telt ved, traff vi plutselig pÃ¥ en sauebonde fra Hardanger som pÃ¥ hesten sin (som egentlig tilhørte kona hans) jaget sauene sine innover vidda. Jon Arne stoppet og snakket med ham for Ã¥ spør om han visste om gode teltplasser langs veien der det var lite mygg, for han sÃ¥ jo ut til Ã¥ være ganske kjent i omrÃ¥det. Etter kort tid tilbød han oss Ã¥ overnatte i hytta hans, for han var alene i ei hytte med 17 sengeplasser. Han mÃ¥tte jage sauene et stykke innover, sÃ¥ hvis vi kom før han til hytta kunne vi bare ta nøkkelen ved […] og lÃ¥se opp (!). Det føltes som et rollespill, der vi plutselig hadde truffet pÃ¥ en trollmann som ga oss en magisk gjenstand fordi vi snakket med han pÃ¥ rett sted til rett tid. For en syk opplevelse…

9. Bilen trenger bensin for å gå. Dette visste jeg for så vidt fra før, men det er ikke alltid bensinen er det når du trenger den. Når du har kjørt over Brokke-Suleskard på nesten tom tank, er det tomt for bensin på GPen (bensinstasjonen på hjørnet der du svinger av til Ålsheia og Fidjeland). Heldigvis når du akkurat ned til Tonstad for å fylle. Rykk frem til Start.

10. Historier er over halve opplevelsen. Det beste med gode turer er alle de gode historiene en kan fortelle nÃ¥r en kommer hjem. Kanskje føles det vondt mens det stÃ¥r pÃ¥, men sÃ¥ lenge det kan bli en god historie ut av det, tÃ¥ler en det meste. Flere historier fra turen kan bestilles fra Jon Arne pÃ¥ tlf. 976 74 877 (jeg lovte ham Ã¥ ikke fortelle alle historiene…). PS.: Det med breen han trÃ¥kket gjennom er skrøyt. :)

Det var lærdommene. Flere gode tips og råd mottas med takk.

Dette innlegget ble postet 18. juli 2003 kl. 1:25 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar