Nådegaver #2

(Dette er en fortsettelse av forrige innlegg.)

Jeg vil spinne litt videre på dette med nådegaver, eller åndelige gaver, som Bibelen ofte kaller de (1 Kor 12:1)… For et av problemene med gavene er at de fleste kristne går rundt og ønsker at de hadde andre gaver enn de Gud har gitt de. Ifølge Bibelen er ikke dette en ukjent problemstilling, allerede på Paulus’ tid. Les bare her:

«For legemet (les:kroppen) er da ikke bare ett lem, men mange. Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ikke en del av legemet,’ er den da ikke en del av legemet? Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er øye, er jeg ikke en del av legemet,’ er det da ikke en del av legemet? Hvis hele legemet var øye, hvor ville det da blitt av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ville det da bli av luktesansen? Men nå har Gud satt lemmene, hvert enkelt av dem, på legemet, akkurat slik som Han Selv ville. (1 Kor 12:14-18)

Noe av det beste med at Gud gir gavene til fellesskapet, er at alle nyter godt av de. Så når du får en bra gave fra Gud, er det jo til syvende og sist meg som får nyte godene av gaven din. På samme måte er det du som nyter godt av gavene jeg får. Og da er det jo egentlig idiotisk av meg å være misunnelig på deg og ønske at det var jeg som fikk den gaven.

Slik kan vi bruke gavene for å utruste hverandre slik at vi kan tjene hverandre og Gud, og slik at vi, som faktisk er Jesu kropp, kan bli bygget opp. Tenk når alle gavene kommer i funksjon, og alle bygger hverandre opp med de gavene Gud har gitt de. Det blir litt av en menighet, det!