Oppdatering: Oppmuntring

Jeg ser nå at jeg glemte en ganske viktig ting i forrige innlegg.

Selv om det er noen som har en spesiell gave til Ã¥ oppmuntre, betyr ikke det at vi andre da bare kan lene oss god tilbake tilbake og tenke at Oppmuntrerne gjør jobben. Det kan sammenlignes med evangelisering. Noen har en spesiell gave til Ã¥ evangelisere som gjør at det er helt naturlig for ikke-kristne Ã¥ snakke om Jesus etter et halvt minutts samtale (jeg fatter ikke at det er mulig – men det er visst det…). Alle vi andre skal jo ikke slutte Ã¥ fortelle andre om Jesus fordi vi ikke har den spesielle gaven til Ã¥ evangelisere. Det koster oss bare litt mer, og vi mÃ¥ bruke lenger tid osv. Slik er det med de fleste gavene Gud gir menigheten (=oss).

Thomas snakket litt om dette pÃ¥ et ungdomsmøte om Huskjerkene. «Tenk om alle hadde kommet til gruppa med instillingen om Ã¥ ære hverandre, Ã¥ bygge hverandre opp, Ã¥ oppmuntre hverandre. Det er ei gruppe jeg villle vært med i!»

Det er ei god smågruppe, altså! Noen som er med på hvor viktig dette er?

Dette innlegget ble postet 9. juli 2003 kl. 12:18 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar