Oppmuntring

Oppmuntringer er avgjørende nÃ¥r en springer maraton.Gaven til Ã¥ oppmuntre er en fantastisk gave! Noen mennesker er det utrolig gøy Ã¥ være sammen med fordi de finner pÃ¥ sÃ¥ mange sprø ting, noen er det utrolig interessant Ã¥ være sammen med fordi en kan lære mye av de, og sÃ¥ er det noen mennesker det er utrolig godt Ã¥ være sammen. De oppmuntrer folk rundt seg 24/7. I enhver situasjon ser de etter noe positivt hos andre som de kan skryte av og løfte fram. Og noe av det merkeligste disse menneskene er at de ofte ikke merker selv at de er sÃ¥nn. Det faller de liksom ikke inn at det er noe merkelig Ã¥ oppmuntre folk hele tiden. (Egentlig skulle det jo ikke være noe merkelig, men nÃ¥ er det nÃ¥ en gang det. Tenk hvordan verden hadde vært uten syndefallet! Ã…ja – Himmelen, ja…)

Midt i vrimmelen av drittkasting, sarkasme og selvsentrering er Oppmuntrerne som fyrtårn som kaster lys inn i mørket, som viser veien mot et bedre og tryggere sted. De er som en oase en kan hvile i og kjenne at kreftene og pågangsmotet strømmer på igjen. De er som en dusj av lovord og oppmuntringer som renser sjelen for negativitet og bekymringer og gjør den klar for å tjene slik det egentlig var tenkt.

Min mor er en Oppmuntrer. Jeg nevnte for mor og far i gÃ¥r at de har vært utrolig gode til Ã¥ oppmuntre meg opp gjennom Ã¥rene, og at det har betydd mye for meg. Mors umiddelbare reaksjon var (selvsagt): «Men sÃ¥ har du vært en god gutt ogsÃ¥, Bjørnar!»

Jon Arne fortalte for en stund siden om hvordan det var nÃ¥r han snakket med mor pÃ¥ telefonen, og hun var nesten bedre enn Kjell Aanensen (Teleios Norge – han jobber med disse tingene) pÃ¥ annerkjennelse (=oppmuntring, korriger meg hvis jeg tar feil). Hun hadde som regel fire oppmuntringer og ett spørmÃ¥l til han, men sist gang han snakket med henne hadde hun bare (!) oppmuntringer.

For de av dere som har lest «Kjærlighetens fem sprÃ¥k» er det Annerkjennende Ord vi snakker om her. (Jepp – mitt kjærlighetssprÃ¥k. Hadde jeg egentlig noe valg, med en oppvekst overlesset av oppmuntringer og annerkjennende ord??) Men uansett om en har dette som kjærlighetssprÃ¥k eller ikke gjør det utrolig godt Ã¥ bli oppmuntret, bÃ¥de nÃ¥r ting gÃ¥r bra og dÃ¥rlig. NÃ¥r ting gÃ¥r bra er det godt Ã¥ fÃ¥ annerkjennelse av det en gjør, og nÃ¥r ting gÃ¥r trÃ¥tt er det godt Ã¥ fÃ¥ oppmuntring som styrker og gir nytt mot. Det er sÃ¥ utrolig viktig!

Til alle Oppmuntrere (spør noen som kjenner deg hvis du lurer pÃ¥ om du er en): Dere har en sinnsykt god og viktig oppgave! FÃ¥ av de andre gavene fungerer skikkelig uten dere. Dere er pillarene som bærer de mer synlige gavene. Dere taler Sannheten om folk, sannhet som beskytter mot løgnene til satan. Dere er lungene som puster liv i Kroppen (Jesu kropp – menigheten). Vit at det dere gjør har uendelig stor betydning! Gud velsigne dere!

Dette innlegget ble postet 9. juli 2003 kl. 0:21 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar