Ekteskap: Penger

Her er det andre spørsmålet når det gjelder ekteskap:

(Jeg kan for sikkerhets skyld gjøre oppmerksom på at jeg ikke har som helst konkrete planer om å gifte meg med det første. Men det er jo greit å være forberedt…)

Mine/dine/våre penger?

Har ikke like sterke følelser knyttet til dette spørsmålet, men det er minst like interessant. Dette er problemet: Når en er gift, er alle pengene felles? Er noe av pengene felles? Spleiser ektefellene på utgiftene, og beholder det som er igjen av sin egen inntekt? Eller deler det som er igjen?

Hun jeg diskuterte dette med (skal snart gifte seg), hadde avtalt følgende ordning: Begge betaler («spleiser»?) på de felles utgiftene. Det som er igjen, blir delt, og så kan den enkelte bruke pengene på det de finner ønskelig. Det høres jo ut som en god løsning, men dette ser jeg som et problem:

Når en blir gift blir en ett med ektefellen. (1 Mos 2:24.) Dette gjelder først og fremst den seksuelle forening med hverandre, men slik jeg ser det også livet som helhet, som også inkluderer det økonomiske som en viktig bestanddel (jfr. forsørgeransvar osv.). Hvordan kan en da se på pengene som «mine»? («It’s mine! My precious!»)

«Men,» sier hun, «flere par jeg kjenner har problemer fordi den ene parten bruker penger på ting den andre ikke ser som viktig. For at det skal funke i det daglige er det en god løsning at begge kan disponere over egne penger.» Svært godt poeng!

Er disse to tingen uforenlige? Kanskje, kanskje ikke? Det høres unektelig fornuftig ut at begge har en sum de kan bruke på det de prioriterer. Kanskje er det bare det med å «spleise» på utgifter jeg synes er feil utgangspunkt, siden det forutsetter at begge disponerer sin egen inntekt. Det kan kanskje nevnes her at juridisk sett disponerer begge ektefellene den samlede inntekten (les: alt er felles).

Nei, jeg vet ikke… Innspill ønskes. Kommenter nedenfor.

Dette innlegget ble postet 11. februar 2004 kl. 19:04 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. catti sier:

    Et eksempel…..Bruk kona sine penger på mat og div og mannens på rekninger…..å di pengene som er ijenn…bruker dåkk sammen…ikje del di i 2…

  2. Ingvild sier:

    Eg meine når en gifte seg så eige en alt sammen!
    Då e der ikkje noge lenger som hette «mitt» og «ditt», då e det «vårt».
    Når det gjelde penger, meine eg at det e som ved alt aent i ekteskapet; en må gi og ta! Og en må gi og ta med samme sinn, ut av kjærlighet.
    Det vil då sei at nogen gonge bestemme me oss for å bruga penga på noge ‘han’ ønske seg (sjøl om hu kanskje ikkje e så interessert), og en aen gong får ‘hu’ noge som hu ønske seg.
    En del av ekteskapet går ut på at en godtar at det ikkje nødvendigvis blir som eg vil kver gong. Og når eg godtar det, må det gjelda alle side av ekteskapet! En kan ikkje trekke ut penger, og kalle det noge aent!
    dette va i alle fall mi meining, og det så meg og Ole har komt fram te!
    Det e en bestemmelse. Det e ikkje sikkert det blir liga kjekt og lett kver gong. men akkurat som med kjærligheten og viljen te å leva i ekteskapet, så e det et valg! Og det ska me stå ved!

  3. Hanne Heskestad sier:

    Amen te Ingvild sitt.. kunne sikkert lagt ut om en enda mer beskrivelse..men er enig med Ingvild…

  4. Hanna sier:

    En liden kommentar her åg si eg va så godt i gang. Eg må sei meg veldig enige me Ingvild! Stemme for at alt ska delas! Men hvis de blir et problem kan de hellar ordnas som hu fra SIK sa..for de e jo bedre de enn at ekteskapet går i oppløysning. Men eg ville starta ekteskapet me å ha alt felles. Har di blitt ett kan di vel klara dette på den økonomiske fronten åg!

Legg til en kommentar