Impuls 04: Evangelisering

Nå er det over.

Eg er VILT sliten. Stresser en del med å holde øynene oppe. Har feiret bursdagen min sammen med familien (takk for gratulasjoner). Akkurat nå er det ganske greit.

Saron er ikke utelatt på Impuls-bildene. Klikk på Impuls 04 – Glimt. Bilde 55 (nydelig, Pål!) og 63.

Noe av det jeg sitter igjen med etter helga er en ny forståelse og gnist for evangelisering. Gjennom et seminar med Phil Kelly, og et med Andy Hawthorne (les mer om sitnevnte hos Thomas og hos Kristine). Jeg har utrolig lett for å henge meg opp i min egen kristne greie og holde på med mitt, spesielt siden jeg går på bibelskole og bare henger med kristne friker. Kjenner at det er utrolig inspirerende, og vanvittig utfordrende å høre evangelister som Andy Hawthorne tale. Hver gang jeg hører budskapet deres, finner jeg ut (på ny) hva det egentlig handler om. Det har en lei tendens til å vare noen dager eller uker, før det siver bort og ut i intet, og det vil jeg ikke at det skal gjøre!

Andy fortalte om en som første morgenen på den første dagen av college ba til Gud om å få minst én mulighet til å fortelle noen om Jesus. Selvsagt (og når Andy sa det tenkte jeg: «Er det selvsagt?» Jeg ser i ettertid at det er nok det…) ga Gud ham en sjanse, så neste morgen ba han om det samme. Og i tre år hadde denne karen minst én kvalitetssamtale med noen om Jesus, og flere hundre kristne gjennom hans vitnesbyrd. Wow!

Andy mente også at antall prosent av en menighet som så evangelisering som sin primære nådegaveutrustning ikke nødvendigvis var 10% (som er et forholdsvis allment akseptert tall for andel evangelister), men at det mye mer var avhengig av menigheten. Hvis du spurte en konservativ, traust, kom-la-oss-kose-oss-og-ha-det-kjekt-sammen-menighet (min oversettelse), ville nesten ingen se evangelisering som sin primære utrustning, men hvis en gikk til en organisasjon som f.eks. (navn, husker ikke), som er helt ville på menighetsplanting, ville kanskje 50% si at evangelisering var deres primære nådegaveutrustning. Tankevekkende…

Som Thomas kjenner jeg også på at jeg og vi som menighet er nødt til å blir mer evangelistiske. Det handler ikke om at vi starter opp en aktivitet, men at det blir en del av oss, noe vi gjør overalt hvor vi går. Phil Kelly (han andre seminar-duden) hadde lenge begynt dagen med å fortelle Gud hvordan han følte seg og hva han tenkte på, før han plutselig en dag kom på at det var jo skikkelig uhøflig, og han spurte Gud: «What’s on your mind today?» Og Gud svarte: «Sinners.»

Gud tenkte på syndere som går fortapt.

(Gud og jeg er ganske forskjellige der (ikke bare der), og «guess who’s gonna change?»)