Film: The Passion of the Christ

Jeg gikk og så The Passion of the Christ i går. Det var annerledes enn jeg hadde forventet.

Volden var ikke sÃ¥ overdrevet som jeg hadde trodd. Ikke misforstÃ¥ – det var gale. Og mye. Men etter alt jeg har hørt, spesielt i media, var dette nesten en splatterfilm med litervis med blod. Det var det ikke. Egentlig var det ikke sÃ¥ veldig mye mer (selv om det var nok noe mer) vold enn det som har vært vanlig i andre Jesus-filmer. Og hvordan kan en egentlig lage en film om Jesu korsfestele uten at det blir voldelig? Det overrasket meg egentlig at de viste forholdvis lite av den faktiske piskingen (selv om de viste noen bilder som var helt sjuke), og at de egentlig ikke viste særlig mye mer enn det som var nødvendig. SÃ¥nn. Da setter jeg strek for den (minst viktige) delen.

Jesu menneskelighet var tydelig – og ny. Her var det ikke noen «kose-Jesus» som synes dette var lett match – for «han var jo Gud.» NÃ¥r Han er i Getsemane er han veldig menneskelig – mer menneskelig enn det som er behagelig (det er mye lettere Ã¥ forholde seg til en «kose-Jesus»). Jeg har jo lest og hørt at Jesus var sÃ¥ utmattet at Han ikke klarte Ã¥ bære korset, men nÃ¥ sÃ¥ jeg det. Og forstÃ¥r.

Budskapet var utydelig. Mitt største ankepunkt mot filmen er kanskje at filmen ikke ga tydelig inntrykk av at «Han gjorde det for meg». Det ble pÃ¥ mange mÃ¥ter lidelse for lidelsen skyld, mer enn for vÃ¥r skyld. Jeg har ikke en helt klar tanke om hvordan det kunne blir fremstilt annerledes, men det ble litt mangelfullt pÃ¥ den fronten (som kanskje er den viktigste fronten). Jeg hÃ¥per – og rapporterene bekrefter egentlig dette – at andre hadde en annen opplevelse av dette, en mer personlig opplevelse. Det er kanskje bare meg.

Filmen slutter med oppstandelsen. Takk og lov! Dette hadde jeg ikke hørt noe som helst om, og tenkte da at filmen sikkert sluttet med at Jesus døde (for en dÃ¥rlig slutt!). Heldigvis ikke. Filmen slutter med den oppstÃ¥tte Jesus. Jeg avslutter med et «halleluja» til det.

Dette innlegget ble postet 10. april 2004 kl. 13:16 og er kategorisert under Bibelen, Film. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Hanne H sier:

    Bra skrevet om filmen…Jeg syntes den var voldelig..slik at for.eks mor ikke hadde greidd Ã¥ sitt pÃ¥…og jeg sleit..Men som sagt, sÃ¥ var korsfestelsen voldelig..det gÃ¥r ikke an Ã¥ lage den «fin» Jeg ble ogsÃ¥ overraska av slutten;) og det gjør jo at mange vil tenke..hmm…stod Han opp..er Jesus tilstede i dag?
    Det er konge!

  2. ThomasR sier:

    bra bjørnar!
    jeg ble nesten litt skuffet over hvor lite personlig jeg opplevde filmen. filmen gjorde inntrykk, men ikke slik at jeg opplevde at dette gjorde Jesus for meg. har reflektert (flott ord å bruke i en kommentar) over hvorfor jeg opplevde det slik, og hvorfor noen andre jeg har snakket med syntes det var helt vilt personlig. har ikke svaret, men tror det har med hvor mye man visste om selve lidelsesprossene fra før..

  3. Tom Rune sier:

    Enig med deg Bjørnar. Jeg ble litt «skuffet» over at jeg ikke fikk en super-extreme-GTS-2000-revolution personlig opplevelse. Det ble liksom «bare» en god visualisering av pÃ¥skebudskapet. Men tror at filmen kan hjelpe en til Ã¥ lettere huske (bilder i hode) hva Jesus egentlig gikk igjennom.

  4. Gunner sier:

    Du skriver veldig bra, Bjørnar. Jeg er veldig enig i tanken om at «jeg gjorde det for deg» ikke kom frem pÃ¥ noen bra mÃ¥te, men som kristne tror jeg heller ikke det var nødvendig, for vi vet at han gjorde det for oss. Verre er det vel for de som faktisk ikke er inneforstÃ¥tt med denne sannheten, og som kanskje dermed ender opp pÃ¥ «lidelse for lidelsens skyld» tanken. Men uansett er det bra Ã¥ se at filmen allerede har sin virkning blant folk.

Legg til en kommentar