Ungdomsarbeid vs. kirke (?)
Er ungdomsarbeid noe annet enn kirke? Det var et av spørsmålene Stig Sunde stilte på lederseminar i fobindelse med Jam i dag.
Jeg foreslÃ¥r at vi avskaffer ordet ungdomsarbeid. Bare slutter Ã¥ bruke det. (Vi fÃ¥r se om dette er siste gang jeg bruker det. Det spørs nok, det…) Og begynner Ã¥ snakke om kirke (evt. kjerke). Ã…pent spørsmÃ¥l: Har huskjerkene blitt nok en aktivitet?
Hvis vi skal være er kirke, hva vil det si? Vil det si Ã¥ treffes en gang annen hver uke og høre pÃ¥ undervisning, lovsynge, og snakke om det som betyr noe («dele liv»). Er dét egentlig Ã¥ dele liv? Det kan jo umulig være det hvis det blir bare med den kvelden annen hver uke. NÃ¥r jeg leser om den første menigheten virker det liksom som om det er litt annerledes. Et levende, bibelsk fungerende fellesskap mÃ¥ vel være noe mer?
Jeg har ingen få svar. Bare mange spørsmål.
Oppdatering: Her er notater fra lederseminaret (skrevet av Atle Riskedal).
Ingvild sier:
18. april 2004, kl. 11:19
Ja, eg trur huskjerkene har blitt en aktivitet.
Keffor det har blitt sÃ¥nn og koss me ska løysa det, har eg ikkje gode svar pÃ¥…
Huskjerkene burde fungert mye bedre!
En tanke som bare slo opp i meg nÃ¥ (har ikkje tenkt gjennom det, men eg skrive det for det om); Kanskje kan det for nogen (spesielt jente kanskje)ver vanskelig Ã¥ føla seg som et kjerkefellesskap/Jesusfellesskap samen med follk en bare blir plassert samen med, ikkje folk som en fÃ¥r velga sjøl?! I ei «vanlig» kjerka e det lettare Ã¥ samlas med de folkÃ¥ du klikke best med. I huskjerkene e der mange som ikkje e i gruppa med sine næremste venna.
Bare en tanke, og som sagt; ikkje gjennomtenkt ennå.
Bjørnar sier:
18. april 2004, kl. 13:35
Trur det er et viktig clue, Ingvild. Det kan fort bli «unaturlige» sammensetninger.
Ragnhild sier:
18. april 2004, kl. 21:11
SÃ¥ ufattelig enige, Ingvild!
Eg syns ikkje akkurat at huskjerke er det kjekkaste eg gÃ¥r pÃ¥, gÃ¥r meir pga skyldfølelse viss eg ikkje gÃ¥r. SÃ¥nn budre det jo ikkje ver. SÃ¥ for meg har vertfall huskjerkene blitt en aktivitet, til og med en aktivitet eg ikkje fÃ¥r sÃ¥ mye utav (men det kan sikkert ver min egen feil og)…
Tom Rune sier:
19. april 2004, kl. 9:40
Eg e me på tanken, trur det e viktig å få dele liv med folk en e trygge på, og folk en passer sammen med. Men trur og det handle litt om instilling både fra ledere og deltakere.
Gunnar sier:
19. april 2004, kl. 10:21
Det er så sant i mange ord! Personlig treivst jeg meget godt i gruppa mi når jeg var med i huskjerkene, så jeg var av den heldige sorten, I guess.
Men et clue var vel Ã¥ videreføre kjerketanken til hjemmene og hverdagslivet gjennom huskjerkene. Derifra mÃ¥ vi jo ta det inn i dagliglivet ved Ã¥ leve kjerke i vennegjengen, nÃ¥r vi sporadisk samles, uoffisielt. Ellers blir det jo fort, som nevnt, at huskjerkene kan bli en aktivitet, og etterhvert en tradisjon…