Ungdomsarbeid vs. kirke (?)

Er ungdomsarbeid noe annet enn kirke? Det var et av spørsmålene Stig Sunde stilte på lederseminar i fobindelse med Jam i dag.

Jeg foreslår at vi avskaffer ordet ungdomsarbeid. Bare slutter å bruke det. (Vi får se om dette er siste gang jeg bruker det. Det spørs nok, det…) Og begynner å snakke om kirke (evt. kjerke). Åpent spørsmål: Har huskjerkene blitt nok en aktivitet?

Hvis vi skal være er kirke, hva vil det si? Vil det si å treffes en gang annen hver uke og høre på undervisning, lovsynge, og snakke om det som betyr noe («dele liv»). Er dét egentlig å dele liv? Det kan jo umulig være det hvis det blir bare med den kvelden annen hver uke. Når jeg leser om den første menigheten virker det liksom som om det er litt annerledes. Et levende, bibelsk fungerende fellesskap må vel være noe mer?

Jeg har ingen få svar. Bare mange spørsmål.

Oppdatering: Her er notater fra lederseminaret (skrevet av Atle Riskedal).

Dette innlegget ble postet 17. april 2004 kl. 23:40 og er kategorisert under Kirke, Saron, Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

5 KOMMENTARER

  1. Ingvild sier:

    18. april 2004, kl. 11:19

    Ja, eg trur huskjerkene har blitt en aktivitet.
    Keffor det har blitt sånn og koss me ska løysa det, har eg ikkje gode svar på…
    Huskjerkene burde fungert mye bedre!
    En tanke som bare slo opp i meg nå (har ikkje tenkt gjennom det, men eg skrive det for det om); Kanskje kan det for nogen (spesielt jente kanskje)ver vanskelig å føla seg som et kjerkefellesskap/Jesusfellesskap samen med follk en bare blir plassert samen med, ikkje folk som en får velga sjøl?! I ei «vanlig» kjerka e det lettare å samlas med de folkå du klikke best med. I huskjerkene e der mange som ikkje e i gruppa med sine næremste venna.
    Bare en tanke, og som sagt; ikkje gjennomtenkt ennå.

  2. Bjørnar sier:

    18. april 2004, kl. 13:35

    Trur det er et viktig clue, Ingvild. Det kan fort bli «unaturlige» sammensetninger.

  3. Ragnhild sier:

    18. april 2004, kl. 21:11

    Så ufattelig enige, Ingvild!
    Eg syns ikkje akkurat at huskjerke er det kjekkaste eg går på, går meir pga skyldfølelse viss eg ikkje går. Sånn budre det jo ikkje ver. Så for meg har vertfall huskjerkene blitt en aktivitet, til og med en aktivitet eg ikkje får så mye utav (men det kan sikkert ver min egen feil og)…

  4. Tom Rune sier:

    19. april 2004, kl. 9:40

    Eg e me på tanken, trur det e viktig å få dele liv med folk en e trygge på, og folk en passer sammen med. Men trur og det handle litt om instilling både fra ledere og deltakere.

  5. Gunnar sier:

    19. april 2004, kl. 10:21

    Det er så sant i mange ord! Personlig treivst jeg meget godt i gruppa mi når jeg var med i huskjerkene, så jeg var av den heldige sorten, I guess.
    Men et clue var vel å videreføre kjerketanken til hjemmene og hverdagslivet gjennom huskjerkene. Derifra må vi jo ta det inn i dagliglivet ved å leve kjerke i vennegjengen, når vi sporadisk samles, uoffisielt. Ellers blir det jo fort, som nevnt, at huskjerkene kan bli en aktivitet, og etterhvert en tradisjon…

Legg til en kommentar