Hvilepuls?

Puh. Det er fulle dager for tida. Ikke med organiserte, planlagte ansvars-ting (litt av det også), men dagene fyller seg merkverdig opp. Det er alltid noe på gang. Jeg kjeder meg for lite. Eller… kanskje det er slappe av jeg gjør for lite. For det går an å gjøre det uten å kjede seg? Hm. Jeg har litt lyst til å kjede meg litt også. Men helst bare litt.

Jeg har lenge hatt utrolig mye å gjøre på Saron, men det har jeg ikke lengre. Jeg er en del av lederteamet, og det er stort sett det. Nei – også er jeg med i et CleanTeam også. Men det er så VILT lite i forhold til alt jeg har vært med på før. Det er merkelig, men det er greit. Jeg føler meg like inkludert, like mye i tjeneste (selv om det arter seg på litt andre måter), og like mye en del av Saron selv om jeg gjør mindre. Det er faktisk utrolig gudd å gjøre mindre, for det har nok vært i overkant tidligere. Det som er så gudd med det er at jeg har mye mer tid til andre viktige ting. Tid til å henge, til å ta en kaffe, til å spille beach, til å lese. Jeg føler meg MER i tjeneste nå enn tidligere. Vet ikke helt hvorfor.

Men dagene fylles som sagt opp, og det er gudd det, selv om det blir litt lite dødtid (dødtid er bra, avslappende). Det som er rart er at selv om jeg gjør mindre faste ting (har nesten ingenting fast lenger), fylles dagene fortsatt med all slags ting! Jeg fatter det ikke. Er det normalt at det alltid skjer noe?

Det er to ting jeg gjerne vil bruke mer tid på, men som er vanskelige å få til: (1) Stille stund. Jeg vet hvor bra og viktig det er, men klarer (eller: vil) ikke få det til. Det er vilt tiltak å få til. Men oioioi, så viktig. Det vil jeg gjerne bruke mer tid på. (2) Bøker. Det er ufattelig mange gode bøker der ute, og leselista er lang. Det er vilt bra å lese, men boka viker som regel for PCen eller… ja, stort sett for PCen. Det blir med lesingen på toget frem og tilbake til Stavanger. Jeg vil ha et bibliotek. Med en vilt god stol og et leselys.

Ting går bra. Jeg er stort sett fornøyd. Har mange gode venner. Har egentlig alt jeg trenger. Alle spør meg hva jeg skal gjøre til neste år. Jeg skal i militæret. Slutt å spørre om detaljene; jeg aner ikke ennå. Kristenlivet er i en omstruktureringsfase. En del blir forkastet, noe blir erstattet med nytt materiale, mye består. Gud er den samme. Jeg er det ikke.

Jeg er en glad og fornøyd gutt som ikke mangler så mye, men som syter litt likevel. Det får gå.

Dette innlegget ble postet 10. mai 2004 kl. 23:47 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

1 KOMMENTAR

  1. Asbjørn sier:

    Syt? Eg høyre lite syting frå deg! Kanskje fordi eg blir overdøyva av mitt eige syt..? Bra du har satt av tid til beach! :)

    Eg óg vil ha bibliotek med dunkel belysning, gammel skinnstol, støv på hyllene, LP spiller og biljardbord. Sukk..

Legg til en kommentar