Tenkepause?
Jeg satte meg ved frokostbordet i dag tidlig, og til min store overraskelse var det ingen aviser der (vanligvis er det en grei høyde på avis-haugen). Å gå ut til postkassen å hente var uaktuelt, så det ble til at jeg bare satt der uten å gjøre noe. Dette er uvanlig. Det var det som slo meg. Dette er uvanlig.
Hva er uvanlig? At jeg bare sitter der uten Ã¥ gjøre noe, uten Ã¥ se pÃ¥ noe eller Ã¥ lese noe. Og sÃ¥: Hvorfor tenker jeg fremdeles? Stopper en jeg aldri Ã¥ tenke? Hm… *tenke tilbake, analysere, konkludere* Nei, egentlig ikke. Selv ikke da jeg var pÃ¥ retreat alene sluttet jeg Ã¥ tenke. Det er jo helt utrolig; to døgn uten Ã¥ snakke med noen, og uten Ã¥ slutte Ã¥ tenke. (Det skal sies at tankene endret seg underveis, og ble mer rolige og avslappet, men de var der likevel.)
Er det mulig Ã¥ la være Ã¥ tenke? Og nÃ¥r eg tenker meg om (eh…): Er det en bra ting Ã¥ la være Ã¥ tenke innimellom?
Jeg tror egentlig det, men det er jo mer spekulasjoner. Det virker så fredfullt. Å ikke tenke på noe. Kan det gå an? Hm. Aner ikke. Men jeg er klar for å prøve det ut.
Ingvild sier:
4. mai 2004, kl. 20:40
Viss du e sånn så meg, så må du ikkje planlegga å ikkje tenka på noge. For når du då begynne, så tenke du bare på at du ikkje ska tenka på noge!
Hjernen e rar sånn.
Eg trur det bare komme av seg sjøl av og te… en bare glir vekk et øyeblikk, og det e deilig!
Hanne H sier:
6. mai 2004, kl. 20:23
Hmm…slutte Ã¥ tenke? what..er det mulig? NÃ¥r du tenker at du ikke skal tenke, tenker du hevrtfall!! hehe… mÃ¥ være i nuet…akkurat DA du ikke tenker…jeg tror det er vanskelig Ã¥ ikke tenke…
Men ja…jeg tror ogsÃ¥ det er godt en gang i blant Ã¥ ikke tenke..