Bokserie: The Chronicles of Narnia

The Chronicles of NarniaThe Chronicles of Narnia — eller Drømmen om Narnia — som er den norske tittelen pÃ¥ bøkene, er velkjente for mange gjennom TV-utgaven av Løven, heksa og klesskapet. Jeg har gode minner fra Drømmen om Narnia som gikk tidlig (selv om det virket veldig sent pÃ¥ den tiden) om morgenen i pÃ¥skeferien. Likevel har jeg aldri lest bøkene før nÃ¥. NÃ¥r jeg nÃ¥ ser tilbake kan jeg ikke fatte det. Bøkene er sÃ¥ utrolig bra at jeg burde lest de for lenge siden, og opptil flere ganger.

Grunnhistorien er kjent for de fleste; det ekstisterer en verden utenfor vÃ¥r egen som heter Narnia, og i denne andre verden finnes det varulver, fauner, enhjørninger, hekser, snakkende dyr og mye mer. Det er inn her en rekke unger blir kastet inn i mange og til dels farlige eventyr der de mÃ¥ redde Narnia fra farer som truer. Etter hvert som de blir for gamle kan de ikke komme inn i Narnia lengre («… la de smÃ¥ barna komme til Meg …»), og nye mÃ¥ trÃ¥ til. Tiden er Ã¥penbart forskjellig i vÃ¥r verden og Narnias verden, og flere ganger har det gÃ¥tt flere hundre Ã¥r i Narnia nÃ¥r det bare har gÃ¥tt ett Ã¥r i vÃ¥r verden («… tusen Ã¥r er som en dag, og en dag som tusen Ã¥r …»).

Hele historien er en analogi — en lignelse, gjenfortelling — av bibelhistorien. Fra Aslan (Jesus) som skaper verden i den første boka, til fullendelsen og inngangen i himmelen i den siste. Bildebruken gjennom hele fortellingen er sÃ¥ fantastisk at en ikke kan unngÃ¥ Ã¥ gjøre nye observasjoner og tanker om teologiske spørsmÃ¥l og hvordan en ser verden pÃ¥ gjennom en kristens øyne. C.S. Lewis har klart Ã¥ gjøre vÃ¥r kristne fortelling til det magiske og fantastiske det egentlig er — og det pÃ¥ en mÃ¥te som gjør en helt hekta.

Spesielt godt likte jeg «Prince Caspian», bok 4, der Prins Caspian med venner drar til verdens ende pÃ¥ jakt etter Aslans land, og «The Last Battle», bok 7, som handler om den siste striden, oppgjøret med det onde, og inngangen i Aslans rike — himmelen. Forestillingen om himmelen blir ikke den samme etter den boka.

Serien anbefales på det varmeste, og lånes gjerne bort (med bemerkning om at jeg har den engelske utgaven).

Dette innlegget ble postet 25. juni 2004 kl. 1:00 og er kategorisert under Bøker. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

6 KOMMENTARER

  1. Tossa sier:

    Kan jeg låne dem?

  2. Bjørnar sier:

    Det kan du! Bare kom bort og hent de når det passer.

  3. Kristine sier:

    Kan æg stille meg i kø og låne den ittepå?

  4. Bjørnar sier:

    Jepp. Jeg kan ikke love at jeg kommer til å huske det, men du kan jo gjøre en avtale med Torstein om å få bøkene etter hvert som han er ferdig med de (det er jo 7 bøker)?

    Hvis ikke kan du fÃ¥ de nÃ¥r jeg har fÃ¥tt de tilbake (selv om det kan bli en stund til, eller hva, Torstein?)…

  5. EirikB sier:

    Når Pål og eg var små ( jo, me e jo store nå.. ) leste alltid far Narnia høgt for oss, futti for någen gode minne! D e nesten så eg må finna fram bøgene igjen :)

  6. PÃ¥lB sier:

    Stemme. Som eirik nevnte, så tror æg me ao he heile serien. Viss der e nogen andre enn meg som ikkje foretrekke å lesa på andre språk en morsmålet, så e det bare å komma innom å låna bøkene av oss..=)

Legg til en kommentar