Om løfter og løvehuler

ThomasR skriver om Daniel (han i løvehula). Jeg leste nettop det samme (reklameinnslag: Ettårsbibelen), og noen andre ting fanget min oppmerksomhet.

Kongen lover for mye. Han liker Daniel skikkelig godt og vil sette ham over hele kongeriket. Noen blir misunnelige. De lurer kongen til å forby å be til andre guder eller mennesker bortsett fra kongen. Daniel ber til Gud. Daniel blir oppdaget. (Tam tam tam taaaam; Skjebnesymfonien.) Kongen er bundet av loven sin og løftet sitt til å kaste Daniel løvehulen, selv om han ikke vil.

Det hender ofte med meg også at jeg uforvarende lover noe, og senere er jeg bundet av et løfte jeg egentlig ikke vil innfri.

Ikke i søndagskole-versjonen av «Daniel i løvehulen»: «Kongen gav nå befaling om at de mennene som hadde anklaget Daniel, skulle hentes og kastes i løvehulen sammen med sine barn og hustruer. De hadde ikke nådd bunnen av hulen før løvene grep dem og knuste hvert ben i kroppen på dem.» (Dan 6,25)

Kanskje var det like greit at jeg ikke hørte denne siste delen som seks-åring…