Vi hadde utdritingslag for Ole

Det var konge! En av de lengste dagene på lenge, men også en av de beste.

Det begynte kl. 0600. Vi møtte pÃ¥ Shell’en og reiste i samlet flokk til KÃ¥sen. Asbjørn hadde avtalt med en insider i Kro-huset som skaffet oss nøkkel, og vel inne i huset listet vi oss sÃ¥ lett pÃ¥ tÃ¥ («nÃ¥r vi skal ut og røve»?) opp til rommet til Ole. Det var helt stille før vi stormet inn pÃ¥ rommet, men til fÃ¥r skuffelse satt Ole oppreist i senga og sÃ¥ provoserende vÃ¥ken ut. Han hadde vært vÃ¥ken en time allerede. Er det mulig?

Morgentrimmen med Peri satte en stopper for gliset. Den kunstige fossen/fontene ved Andedammen sørget for en dusj, men han måtte likevel jogge ut til holmen ytterst i Sandtangen. Der sto noen av oss klar med båt, og han fikk utdelt en bibel og et videokamera (til å lage videodagbok) og plassert ut på ei øy i Frøylandsvatnet.

Vi andre reiste hjem til Torstein og Gunnar for å spise frokost. Mens Ole satt på øya og sturte (uten å vite hvor lenge han ville bli sittende) spiste vi en komplett frokost med både jogurt og egg til, og pålegg av alle slag. Vi måtte selvsagt poke om hvem som måtte spise det siste egget (det ble Torstein, og han hater egg), og etter hvert også om hvem som måtte spise enten en jogurt gått ut på dato eller resten av honningen. Torstein tapte igjen (mowhahahaha!), og slet som en hund med å få det ned. Tre ganger var han helt på nippet til å spy, og hver gang det kom en ny brekning steg latternivået fra oss andre til nye høyder.

Og Ole satt fortsatt pÃ¥ øya. Etter to timer var det lenge nok, sÃ¥ vi reiste ut til øya for Ã¥ hente han hjem. Han sto pÃ¥ en stein og ventet oss da vi kom, og introduserte oss raskt for Frode (en figur han hadde laget av siv, strÃ¥ og kvister; med øyne, nese og munn), en venn som tydeligvis bodde pÃ¥ øya. Det viste seg senere at han hadde tatt opp 40 min. med film pÃ¥ kameraet, og han hadde tre ganger hørt pÃ¥hengsmotoren vÃ¥r komme for Ã¥ hente ham. Jeg sa til ham at jeg ikke var klar over at hallusinasjoner pleide inntreffe allerede etter to timer pÃ¥ en øde øy, hvorpÃ¥ Ole svarte at «Bjørnar Tollaksen, du hadde nok likt det, men hvordan kan du finne pÃ¥ Ã¥ sette en ekstrovert og utadvent person alene pÃ¥ ei øy? Det er ikke lurt.»

Men han har en fremtid i aerobic. Det fikk han bevist pÃ¥ Sports Club. Instruktøren var til og med nede og skrøt av ham, noe han ga uttrykk for Ã¥ være veldig godt fornøyd med. Rytmesansen var det ingenting Ã¥ si pÃ¥, men det var noen av bevegelsen de mÃ¥tte gjøre som ifølge ham selv var pÃ¥ det groveste. (Det kan jo nevnes at noen av de ogsÃ¥ var lettere ubehagelig grunnet tangaen – med nagler innsiden – han mÃ¥tte hadde pÃ¥ seg under treningsklærne.)

Etter en times oppvarming pÃ¥ Sports Club var det klart for «Tour de Jæren.» Ole fikk utdelt sykkelklær, racersykkel og beskjed om Ã¥ sykle til Vigrestad. Med seg pÃ¥ veien hadde han følgebil med ekstra sykkel, og en motorsykkel med videokamera. Underveis var det lagt inn en spurt, der Kristoffer hev seg pÃ¥ hjul 500 meter før spurtstreken, men Ole klarte faktisk Ã¥ rykke fra ham og snike til seg alle spurtpoengene pÃ¥ egen hÃ¥nd.

Paintball-geværene ventet oss da vi kom til Vigrestad. Det ble noen heftige runder i skogen der bl.a. Peri tok ut 4 av 5 pÃ¥ den motstander-laget alene (det mÃ¥ ha vært camo-hatten som gjorde det… eller var det treningsÃ¥ret i Forsvaret?), en bedrift Loydas gjentok i en senere runde. Hvem hadde trodd det om mobilselgeren fra Orre? PÃ¥ slutten hadde Torstein en del kuler igjen, sÃ¥ vi mÃ¥tte selvsagt poke om hvem som mÃ¥tte stille seg opp og bli skutt med fem kuller i ryggen pÃ¥ 10 meters avstand. Torstein sank ned pÃ¥ kne allerede etter første kule. Peri tapte den neste pokinga, og mÃ¥tte sykle til Bryne.

PÃ¥ Bryne torg skulle Ole tegne karikaturer. Utstyrt med kullstift og papir mÃ¥tte han etter hvert drive oppsøkende virksomhet etter kunder, og tegningene – de ble slett ikke verst.

Dagen ble avsluttet med grillparty i hagen til Bjorland. Det var «Give med Love»-brus, chips, habbiser, kottiser og pølser i overflod, og i løpet av mÃ¥ltidet kom det fram at alle deltakerne i utdritingslaget var bortsett fra Ole var single. Det var litt urovekkende. For Ã¥ slippe Ã¥ tenke mer pÃ¥ det ble det etter hvert gang pÃ¥ en runde med krokket (et undervurdert spill – det er konge!) som TossÃ¥ vant, den driten.

I tolv-tida gikk jeg hjem – ufattelig trøtt, men godt fornøyd.

Dette innlegget ble postet 30. juli 2004 kl. 4:19 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Hanneh sier:

    Konge innlegg…fytti sÃ¥ flinke du e te Ã¥ skriva Bjørnar…vetsje om eg he sagt det før, men MÃ… absolutt ha vært meiningÃ¥ Ã¥ sei, for det har eg meint alltid, men detten innlegget e bare ennÃ¥ et te bevis pÃ¥ det..
    KONGE

  2. PÃ¥lB sier:

    Konge! For en bra gjeng single menn..

  3. Bjørnar sier:

    Hanne: Takk skal du ha! Veldig kjekt å høre. :)

    Pål: Ja, for en gjeng. Eg fatter ikkje at me alle er single. Kanskje me er for frikete? Ha ha ha! Nei, det kan ikkje ver det. (Eller kan det? Eg vett ikkje.) Det er iallefall en bra gjeng single menn. Eg støtter den. Og eg likte at du kalte oss menn. *Takker og bukker.*

  4. PÃ¥lB sier:

    For frikete? Nei, det kan jeg aldri tenke meg..

    Ikke for å slukke gleden på noen måte, men jeg skrev faktisk gutter først, for så å viske det ut og skrive ordet menn =)

Legg til en kommentar