Baksiden av medaljen

Jeg føler et visst behov for å avdekke de ikke fullt så spennende og givende delene av tjenesten i Forsvaret, for å balansere litt opp det bildet det kan se ut som at jeg har gitt om førstegangstjenesten som full av spenning og action. Det betyr ikke at disse sidene ikke finnes og er sjefs, men det er også andre sider som trengs å belyses.

Romvask, for eksempel. Hver morgen kl. 0720 er det rominspeksjon, og da skal hele rommet være vasket, skapet i orden og sengene «strekket». Sengestrekk vil si at lakenet ikke skal ha noen folder, krøller eller bretter, men skal sitte som klistret pÃ¥ madrassen. For Ã¥ fÃ¥ til det mÃ¥ en først jevne ut de verste brettene, og sÃ¥ gÃ¥ under senga og dra i lakenet fra alle sider slik at det ligger helt glatt oppÃ¥ madrassen. Dyna mÃ¥ legges pent (ogsÃ¥ den uten bretter eller folder), og puta mÃ¥ legges under. Det er – iallefall i begynnelsen – en ganske omstendelig og tilsynelatende unødvendig prosess. Hele rommet mÃ¥ sÃ¥ vaskes, og nÃ¥r sjanten kommer inn for Ã¥ inspisere tar han hÃ¥ndflaten over de merkeligste plasser: oppÃ¥ gardinholderen, helt inne i hjørnet under senga, pÃ¥ røykvarsleren, oppÃ¥ korktavla og pÃ¥ gulvlista i hjørnet. Det er drittvanskelig Ã¥ fÃ¥ bort alt støvet. Det blir for omvask pÃ¥ omvask.

Våpenpuss. Hver gang etter at våpenet er avfyrt må det pusses. Da må alle delene tas fra hverandre (helst på under 40 sekund) og smuss og krutt pusses bort før det settes inn med et tynt lag olje. Det tar fort en til en og en halv time å pusse det skikkelig, og det er ganske kjedelig.

Oppstilling. Det er oppstillinger hele tiden. Ja, seriøst hele tiden. Før og etter hver eneste ting vi gjør er det oppstilling, pÃ¥ seks rekker, med opptelling og avmelding og hele pakka. «Følg med – TROPP! – RETT! – Giv akt, PÃ… STEDET HVIL! – HVIL!» Men før vi kommer sÃ¥ langt mÃ¥ vi som regel stÃ¥ og vente pÃ¥ de som alltid er trege og ikke blir ferdige pÃ¥ tida. Da mÃ¥ vi som er effektive maskiner stÃ¥ i «hvil og hvil» (føttene i skulderhøyde skulderbredde, hendene samlet pÃ¥ ryggen bak i høyde med bukselinningen) og vente. Ofte skikkelig lenge. Det er ikke noe kjekt.

Kø-gåing. Det er 700 mann som skal spise i messa, og det blir fort veldig lang kø, både for å komme inn i messa og for å komme ut. Gang det med måltid tre ganger daglig, sju dager i uka, så blir det fort en stund i kø.

Befalet. De er jevnt over ganske ok, men kan til tider være skikkelig drittsekker. Tenker jeg rasjonelt ser jeg jo at det nesten mÃ¥ være sÃ¥nn skal de kunne gjøre soldater ut av denne gjengen her (det har vært fascinerende Ã¥ se forandringen fra alle slags guttunger bli gjort om til ganske godt organiserte soldater bare pÃ¥ en uke), men likevel er befalet til tider ufattelig provoserende – spesielt sersjantene.

Privatliv. For tiden ikke-eksisterende. Det er utrolig rart å ikke engang ha et eget rom å trekke seg tilbake til. Alle fellesrom er som regel tett befolket, og på rommet bor det jo fem andre som henger med ujevne mellomrom. Det er utrolig slitsomt å ha folk rundt seg hele tiden. Heldigvis klarer jeg å koble veldig ut når jeg leser (det blir en del lesing), men det er ikke helt det samme med masse bråk fra folk og TVer på alle kanter. Never alone, never alone. Aldri fred å få.

SÃ¥nn. Det var litt av de mer «dagligdagse» sidene av førstegangstjenesten sett gjennom en rekrutts øyne. Er bildet riktig innstilt nÃ¥?

Dette innlegget ble postet 28. august 2004 kl. 19:18 og er kategorisert under Førstegangstjeneste. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

7 KOMMENTARER

  1. larsi og lars.. sier:

    Etter en meget grundig studering av denne teksten, lurer vi veldig på hvordan det er mulig å stå med føttene i skulderhøyde. Spesielt for deg som er så vanvittig høy:)

    ps. Har du blitt brukt som hengebru til nå?

    snakkes

  2. PÃ¥lB sier:

    Melder meg på i klubben som syns det med føtter i skulderhøyde hørtes litt vell drøyt ut.

    Bildet ble antagelig litt bedre balansert nå ja, men jeg syns fortsatt det høres gøy ut!

  3. Ragnhild P Eik sier:

    Godt jente ikkje mÃ¥ Ã¥ militære alsÃ¥.. Eg hadde klikka!!! Ke i all verden sÃ¥ vitsen me Ã¥ ikkje ha skrokke pÃ¥ lakene? Og keffor kan der ikkje vær litt støv pÃ¥ pÃ¥ listÃ¥ i kroken??? DÃ¥kk komme jo te Ã¥ fÃ¥ støvallegri nÃ¥r dÃ¥kk komme heim forde dÃ¥kk ikkje har sitt de pÃ¥ et Ã¥r. Trudde gutta sko læra Ã¥ bli barske mannfolk i militære… Men nei. Di blir tydeligvis opplært te Ã¥ ha støvfobi(noge sÃ¥ hette de) og sova pÃ¥ heilt, Ã¥ dÃ¥ meine eg heilt, glatte laken(kor barskt e de?). Stakkars deg Bjørnar. Eg hÃ¥pe du klare legga av deg alle dÃ¥rlige militær rutina nÃ¥r du komme heim. Tenkt alt det fornuftiga dÃ¥kk konne gjort pÃ¥ den tiÃ¥ dÃ¥kk drive me super unødvendige ting…

  4. asbjørn sier:

    Såklart er det ikkje unødvendige ting!

    Kor hygienisk trur du det er å bu 6 gutter på et 12 kvm stort rom. Viktig å vaske grundig for ikkje å spre sjukdommer.

    Sengestrekken må på plass i tilfelle brann. Da skal man på første berøring kunne kjenne om det ligger noen i senga eller ikkje, og denne må sjølvsagt være strekkt for det ikkje skal være tvil.

  5. Harald sier:

    Well spoken, Asbjørn :D

  6. Bjørnar sier:

    Eh… Jeg mente selvsagt skulderbredde. Beklager det. Det kan være problematisk Ã¥ stÃ¥ i «hvil og hvil» med føttene i skulderhøyde, jeg ser det nÃ¥.

    Foreløpig har jeg ikke blitt brukt som hengebru. Ingeniørkorpset har noen sinnsyke metallbroer de lemper over elver, og påstår at disse broene fungerer bedre enn meg. Jeg skal nok vise de etter hvert.

    NÃ¥r det gjelder vasking og sÃ¥nn: Hear, hear, Asbjørn! Vel talt. Det blir helt vilt mye dritt pÃ¥ et lite 6-mannsrom, du hadde ikke trodd det, Ragnhild. Jeg stiller meg likevel litt uforstÃ¥ende til den siste brann-biten, Aspis. Hvis det brenner foretrekker jeg at folk kjenner skikkelig om jeg er der, og ikke bare «berører» sengestrekken…

  7. asbjørn sier:

    He he he. Joda.

    Problemet oppstår dersom ein må utforske dyna som ein annan arkeolog for å finne kva som er inni.

    Og det kunne fort skjedd viss ting begynnte å skli ut. Ein sur bergenser-løytnant sa at viss han gav oss fingen, så tok vi heile armen.

Legg til en kommentar