Lekekrig for voksne gutter

I går hadde vi noe som hadde det feiende flotte navnet «målbildeøvelse.» Det viste seg å være et dekknavn for det som vanligvis går under navnet «lekekrig,» selv om det var hakket mer realistisk. Poenget med øvelsen var å sette fokus på og finne ut hva vi trenger å lære for å kunne løse stridsoppdrag.

Vi ble delt inn i lag på ca. 10 stykker, og det første som skjedde var at et befal samlet oss sammen og ga oss et oppdrag å utføre: evakuer en pilot som måtte skyte seg ut etter at flyet hans ble skutt ned. Vi fikk en rekke koordinater til bl.a. en jeger som hadde sett utskytinga og kunne peke ut retningen for oss, koordinater til et pick-up-point for piloten, og et punkt der vi skulle bli hentet ut av helikopter. Det var RØD beredskap, dvs. særdeles stor fare for «fi» (fiende) i området.

Etter å ha konferert og planlagt litt satte vi i marsj. Jegeren vi skulle møte var på vestsiden av en myr, men da vi etter kort tid kom til myra besluttet lagfører etter en vurdering å ta laget rundt myra på nordsiden i skjul av trærne (det er ikke gunstig å gå over en åpen myr med fi i området). Det skulle i ettertid vise seg å være en glimrende beslutning, siden det lå folk på andre sida av myra klar til å beskyte oss.

Vi fant ganske raskt jegeren, som pekte ut retningen for oss, og vi fikk manøvrert oss frem til piloten som hang og dinglet etter fallskjermen sin i et tre. Vi fikk ham ned fra treet og bar ham bort til pick-up-pointet, som var rett i nærheten. Hele tiden måtte vi observere alle retninger og sikre. På angitt tid kom bilen som skulle hente piloten. Vi fikk piloten inn og bilen av gårde, og gikk raskt mot vår avhentingsposisjon.

Da vi kom frem til punktet måtte vi sikre området ved å legge oss i sirkel og observere alle kanter. Etter kort tid så jeg og sidemannen en uniformert skikkelse som løp nedover skogen 50 meter inn i skogen. Vi sa fra til lagfører, og fikk beskjed om å ta med en mann og ta ham til fange. Når vi hadde gått 10 m inn i skogen startet en vanvittig ildserie. Vi ble beskutt fra to kanter, og det smalt i geværer like i nærheten (med løskrutt – «rødfis» – som ammunisjon, vel å merke). Jeg skvatt til, og visste fillen ikke hva jeg skulle gjøre. Vi måtte trekke tilbake, og sambandsmannen fikk melding om at helikopteret ikke kunne lande med fi i nærheten og at vi måtte trekke oss ut av området og tilbake til utgangspunktet. Det var for så vidt greit for oss, for på dette tidspunktet var vi jo livredde, og vi sprang som juling innover i skogen langs en sti og bort fra skytesalvene som fortsatt smalt bak oss. For et adrenalin-kick! Fy fillen som jeg sprang!

Ikke lenge etter var vi tilbake til der vi startet, og det hele var over. Øvelsen var på alle måte mye mer virkelighetsnært og realistisk enn jeg hadde trodd på forhånd. En måtte være på vakt til enhver tid, og passe på utrolig mange ting samtidig. Siden en aldri visste om det var fiender i nærheten var det hele tiden veldig spennende, og når vi helt på slutten ble beskutt skvatt jeg til noe helt vilt. Det var dritskummelt, men utrolig kult. (Hvis det hadde vært reelt hadde det selvsagt bare vært dritskummelt, og ikke særlig kult i det hele tatt…)

Lekekrig er gøy!