En hat-uke pÃ¥ slutten av rekrutten

Det verste var egentlig regnet. Det øste ned nesten hele tiden, og det var stort sett bare kortere perioder med oppholdsvær melom det vedvarende regnet. Det meste av klær ble jo etter hvert vÃ¥tt, og vÃ¥te klær er som ofteste kalde – skikkelig kalde.

SJU-DUKER OG FYRINGSVAKT. Den første natta i sju-dukers-telt var forferdelig. Det var sinnsykt trangt, vanskelig å bevege seg, og vi måtte til enhver tid ha en mann som passet på at primusen brant, og at teltet ikke brant. Denne ordningen kalles fyringsvakt, og innebærer at en midt på natta blir vekket opp og må ta på (våte?) klær og sitte en time og passe på en dritt-primus som blir ødelagt bare du ser hardt på den. Det er vanskelig å holde seg våken, og lite å finne på. Heldigvis delte feltpresten ut feltbibeler som passer perfekt i lommene på felt-uniformen, så jeg hadde i motsetning til de andre noe å lese på.

NATT-KRIG. De neste par dagene gikk noe bedre. Vi ble vant til å ligge trangt og sove i intervaller, og regnet ble mer som bakgrunnsstøy å regne. Onsdag ettermiddag var det imidlertid flytting av leir (med medfølgende riving og knepping av telt), og natt til torsdag måtte vi i tillegg til fyringsvakt ha vaktposter ved ukanten av leiren. Når en er seks mann (folk ga opp eller ble syke med jevne mellomrom utover hele øvelsen, så vi endte opp med fire mann av åtte på slutten av uka) som skal dele på å ha primusvakt og vaktpost-tjeneste blir det fint lite søvn.

Det ble ikke bedre av at alle troppene sendte ut patruljer som angrep de andre troppene utover natten, og tre ganger ble det slått alarm. Da må alle ut av sovepose, på med klær og ut i stilling for å forsvare leiren. Det er utrolig kjipt å bli vekket opp på den måten, og spesielt når det går ny alarm rett etter at du har lagt deg ned i soveposen etter forrige alarm. Høy beredskap om natt er ikke noe gøy.

PATRULJE- OG BERET-LØP. Det verste begynte egentlig i går ettermiddag. Vi ble delt inn i noe større lag, og skulle ut på ulike poster vi måtte navigere oss frem til. De første postene gikk bra, men på vei til den fjerde kom vi ut av kurs og gikk utrolig langt i feil retning. Da vi fant ut hvor vi var (ved veileders inngripen), var det blitt ganske mørkt, og folk var sliten. Vi måtte gå langt tilbake, og klokka var rundt ett eller to på natta da kom frem til post fire, som skulle vise seg å være forpost til telt-leir. Problemet var bare at teltleiren lå en kilometer inne i skogen, uten sti å gå etter, og i stummende mørke. Vi gikk etter GPS-navigering, men det er utrolig vanskelig å gå i tett skog i stummende mørke. Og en kilometer?? Det er vilt langt om natten når du helst vil spiste og sove.

Vi fant imidlertig etter en god stund frem til leiren, og fikk satt opp telt og fyrt opp primus med tanke pÃ¥ tørking av klær og matlaging (stridsrasjon). Etter en times tid i teltet – fortsatt uten søvn – ble det beodret revet og videre marsj satt i gang. Klokka var nÃ¥ rundt fem pÃ¥ morgenen. En siste post sto pÃ¥ programmet før vi kunne gÃ¥ noen kilometer til pick-up-point for busstransport. Da vi kom frem hadde løpet vart nesten femten timer – de fleste av de gÃ¥ende. Det var beinhardt, kanskje det hardeste jeg har vært med pÃ¥, og jeg var utrolig sliten da vi endelig kom frem til mÃ¥let. Og ja, det regnet hele tiden gjennom patruljeløpet ogsÃ¥. Regn suger.

Som om ikke det var nok mÃ¥tte vi da vi kom tilbake til leiren ut pÃ¥ beret-løp for Ã¥ gjøre oss fortjent til beret’en som mottas etter endt rekrutt-perioden. Beret-løpet var mye mer intensivt enn patrulje-løpen, og innebare en crazy hinderløype der vi hoppet over ting og krøp i gjørme og vann opp til halsen mens drittbefalet ropte og presset oss videre gjenom hele løpet. Vi kom oss pÃ¥ en mÃ¥te gjennom dét ogsÃ¥ pÃ¥ et vis, og beviset er min nyervervede blÃ¥ beret jeg skal bære med stolthet. Det føles litt som en mager trøst.

HAT-UKE OG PERM-UKE. Jeg har ikke sovet siden ̴tte i g̴r morges, s̴ n̴ er jeg helt ferdig. Det skal bli sinnsykt gudd med langperm Рen uke hjemme p̴ Bryne med start i morgen. En uke hjemme kan passe seg etter en slik uke. Det var forferdelig.

Dette innlegget ble postet 10. september 2004 kl. 19:45 og er kategorisert under Førstegangstjeneste. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

5 KOMMENTARER

  1. Pensjonert jeger sier:

    Heisann.
    Tviler på at du veit hvem jeg er, og jeg veit ikke mer om deg enn det du har skrevet på denne bloggen, men jeg har nå klart å finne fram til denne bloggen på et eller annet vis likevel. Veldig interessang lesning etter min mening.

    Men uansett, poenget med denne kommentaren er følgende tips: Egen erfaring sier at en grei måte å takle søvn/vakt problemet på er å gå ut i fra at på en øvelse vil du ikke få sove noe som helst. Eventuell søvn kan oppfattes som en overaskende (og etter hvert svært velkommen) bonus.
    Kroppen går fint uten søvn en uke, så viss du er innstilt på å ikke sove, vil det ikke bli et så veldig stort problem. (i teorien)

    Det var alt. Tre av i ufarlig retning e.l.

  2. Jonas sier:

    Æg føle så mæ deg..!

    Dimme fortjent om 4 dage, itte 25 feltdøg og 24 vaktdøgn..

    Forsynemæg, dæ ska bli jysla godt..

  3. asbjørn sier:

    ÅÅÅÅå! *skjelve på ryggen*

    Det er så Massivt!

    *Spikke NY trefigur av Bøsse* !

  4. Harald sier:

    Pensjonert jeger: For et utrolig bra råd!
    *Kort klapp*

  5. Bjørnar sier:

    Ja, det er et skikkelig godt råd! *Takker for rådet. Klapper én gang, kort applaus.*

    Asbjørn: Lide!! Enda en trefigur! :D Du er nesten som Emil. (Kor har du gjømt snekkerboda?)

Legg til en kommentar