Alle har en historie

Han åpnet med de ordene, presten i kapellet. Alle har en historie, sa han. Han hadde jobbet som prest i Forsvaret i 15 år og snakket med tusenvis av soldater i mange ulike livssituasjoner. En stund gjorde han ikke noe annet enn å ha sjelesorgsamtaler. Han hadde snakket med folk om problemer, hjemlengsel dødsfall og gleder. Noe av det mest givende han gjorde var å samtale.

Jeg blir til stadighet overrasket over hvordan mennesker som har en jobb eller funksjon der de jobber med mennesker i en sjelesorg- eller veiledningssituasjon treffer folk på en helt spesiell måte når de taler eller forkynner. Det lyser troverdighet av de. Det er tydelig at de har sett de fleste av livets sider, og kanskje spesielt en del av skyggesidene vi andre ikke på samme måte får innblikk i. Når de snakker aner du at det er tyngde bak ordene deres, det er ikke bare tomme ord.

NÃ¥r de snakker om hvordan Gud er med oss og hjelper oss, klarer jeg ta det til meg pÃ¥ en helt annen mÃ¥te enn nÃ¥r andre sier det. Du kan se at de virkelig tror pÃ¥ det — at det er en realitet — for de har sett det skje. De ramser ikke bare opp et vers, men forteller i stedet en historie om hvordan de selv har opplevd nettopp dette.

Kanskje er det fordi de er ærlige pÃ¥ at livet kan være vanskelig. De fornekter ikke realiteten, og er ikke redde for de mindre glade sidene av livet — heller ikke kristenlivet. De vet at noen ganger er det Ã¥lreit, og at andre ganger er det ikke særlig Ã¥lreit. Likevel holder de frem bildet av Gud som en ventende far vi kan komme til akkurat slik vi er, med hele livet vÃ¥rt.

NÃ¥r de sier de ordene, tror jeg pÃ¥ det. Mest av alt fordi de er ærlige. De er fascinerende mennesker, sjelesørgerne. De har antakelig lyttet til ganske mange ulike historier, og likevel — eller kanskje nettopp derfor? — holder de fast pÃ¥ at Gud er den som frelser, som redder oss, som hjelper oss nÃ¥r vi trenger det mest. NÃ¥r presten fra kapellet i kveld sier det, tar jeg hans ord for det. Det er ikke tomme ord, men ordene fra mange mennesker han har lyttet til nÃ¥r de har fortalt historiene sine.

Dette innlegget ble postet 6. oktober 2004 kl. 21:46 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

5 KOMMENTARER

  1. Gunnar sier:

    Hei Bjørnar! Og takk for sist! Lenge siden æg he kommentert dæg nå. Æg tar sjølkritikk!
    Æg likte innlegget ditt Bjørnar, spesielt det om at «…Likevel holder de frem bildet av Gud som en ventende far…». Æg trur det æ noge der. De har sett/hørt ting som gjør at ingen situasjoner gjør at de mister hÃ¥pet. Sannhetene om Gud stÃ¥r alltid fast, uansett hvor en er i livet. Sant i dine ord!

  2. Anonym sier:

    Hei Storbror i Nord!
    LIDE at æg fÃ¥r avslag pÃ¥ bøkene æg kjøpe pÃ¥ Libris… (Ikkje at du fÃ¥r noge billigare bøge for d om :)) Kæ ti kjæme du heim pÃ¥ perm?

    -Jarle-

  3. Bjørnar sier:

    What?? Ikkje avslag? Er det du eller Libris som sier det? ;) Høres konge ut med jobben uansett. Jeg er fortsatt bitter for at jeg ikke tenkte pÃ¥ det selv, men mÃ¥ se meg slÃ¥tt av min egen bror… Bittert. Men gratulerer skal du ha! Vel gjort.

    Jeg kommer hjem fredag om to uker.

  4. Anonym sier:

    Visst æg kjøbe for deg, fÃ¥r du jo avslag…

    -Jarle-

  5. Bjørnar sier:

    Gudd. :)

Legg til en kommentar