Gi blod?


Blodbanken
Originally uploaded by Bjørnar Tollaksen.

NÃ¥r det skjer store ulykker og under operasjoner trengs det ofte blod, og til dels store mengder blod. Da kommer sykepleierne løpende med plastposer merket med A’er og B’er og 0’er og rhesus og positiv negativ.

Hvor kommer alt dette blodet fra? Det lager det ikke laboratorier, for det finnes noe annet som naturlig produserer ganske mye av det. (Må jeg si hva dette også begynner og slutter på?)

For å kunne redde liv trenger Blodbanken en del blod, og de fleste mellom 18 og 65 år kan gi. Prosessen for å bli blodgiver er ikke så veldig komplisert.

Du registrerer deg hos GiBlod.no, eller tar en telefon til 51 51 88 16 (Blodbanken på Sentralsykehuset i Rogaland). Etter en liten stund vil du bli kalt inn til informasjonsmøte med registrering og testing, og så sant du ikke har noen sykdommer er du tre måneder senere klar for første blodtapping.

Å gi blod er en utrolig enkel måte å hjelpe andre på (det kan jo til og med bli deg selv en dag), og det krever veldig lite. Få gang på det. 51 51 88 16 er telefonnummeret.

Dette innlegget ble postet 26. oktober 2004 kl. 0:09 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Torbjørn Selmer sier:

    Kan bli litt ivrige når en tapper blod. I går, så kjørte jeg på motorveien!.. å der, ja der kom Bjørnar i 200 opp på sida.. vinket å kavet som en an galning. eg satt der med hendene på 10 på 2 på rattet. Ble ganske redde.. måtte kjøre inn til siden å ta et pust i bakken.. så.. ikke bare bare..:)

  2. Torbjørn Selmer sier:

    …mÃ¥ bare fÃ¥ med at det er kanonbra det du gjør Bjørnar. Kanskje eg sko henga meg pÃ¥ neste gang?!
    Blodtappedelta.. det hadde vÃ¥re litt villt…!
    KLAR som et påskeegg

  3. Bjørnar sier:

    He he he! Det jeg så når jeg kom kjørende på motorveien var en hvit varebil med Litografen skrevet med store, røde bokstaver langs den ene siden som kom sladdende sidelengs inn på motorveien i stor fart.

    Det var en viss sjanse for at det kunne være selveste Torbjørn Selmer Olsen som hadde blitt noe overstadig beruset av litt for mye Cultura til lunsjen, og da jeg kom opp pÃ¥ siden av varebilen sÃ¥ jeg en fot plantet pÃ¥ dashbordet med kneet opp langs vinduet. Det bekreftet mine mistanker — det var utvilsomt en hÃ¥bu pÃ¥ bytur. Torbjørn sÃ¥ meg etter hvert, og rødmende av skam mÃ¥tte han svinge inn til siden og legge alle kortene pÃ¥ bordet.

    Hvorvidt dette taler til din fordel når det gjelder å bli blodgiver, Torbjørn, er jeg litt usikker på. Men det hadde jo ikke vært feil med blodtappedelta. :) Har du ført det på lista di?

  4. Bente sier:

    Synes det er spennende Ã¥ lese bloggen din.. og utfordrende. Jeg har tenkt lenge pÃ¥ Ã¥ bli blodgiver, men har liksom ikke hatt gutset til Ã¥ ringe inn Ã¥ si: «Hei, jeg vil gjerne komme til dere for Ã¥ fÃ¥ en nÃ¥l stikket opp i armen og fÃ¥ bekreftet at blodet mitt er rødt.» Ting blir ofte litt lettere Ã¥ bestemme seg for nÃ¥r det bare er Ã¥ taste litt pÃ¥ nettet…

Legg til en kommentar