Infanteriløp

I dag var det duket for infanteriløp. Det er en litt spesiell form for løp som har som mål å teste soldatens utholdenhet og infanteriferdigheter. På normalt språk vil det stort sett si at du skal løpe i uniform så fort du orker og gjøre en gjeng med poster underveis mens du har en AG som gnager på ryggen.

Følgende regler gjelder for infanteriløp i Forsvaret:

Jeg tror ikke vÃ¥rt løp var lengre enn 8 km, men det var tungt nok. Jeg tok inn en del pÃ¥ orienteringen, og fikk til slutt en ganske bra tid — blant de 15% beste tror jeg — rundt 1t 20min. (Merk at dette var i ulendt terreng og med poster underveis. Og ja, Peri, jeg vet at du sikkert hadde krøpet fortere.)

Det kan se ut som at det blir en del av sÃ¥nne tester og fysiske prøver som dette, og det er slit hver eneste gang. NÃ¥ husker jeg hvorfor jeg ikke har drevet sÃ¥ mye med fysisk trening og konkurranse tidligere. Det er jo fillen sÃ¥ vondt. Men jeg er jo en soldat — og vi er jo maskiner — sÃ¥ det er vel bare Ã¥ kjøre pÃ¥.

Dette innlegget ble postet 8. oktober 2004 kl. 17:50 og er kategorisert under Førstegangstjeneste. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

2 KOMMENTARER

  1. Ole Martin sier:

    Nei, Bjørnar… nÃ¥r de sier i militæret at dere er maskiner, sÃ¥ tro ikke pÃ¥ dem! Du er et tenkende vesen, med følelser og «tanker og tingene», du er en nydelig person! Du var iallefall en god mann før du reiste i militæret! HÃ¥per du kommer hjem som menneske og ikke som maskin….

    Hilsen kameraten Ole Martin…

  2. Bjørnar sier:

    Eg skal prøve Ã¥ sei det til befalet. «Hei du, befal,» skal eg sei. «Eg er ikkje er en maskin, men et tenkende vesen med følelser og tanker, ja en nydelig person er eg!»

    Det hjelper nok, skal du sjå.

Legg til en kommentar