Kjære dagbok

Takk til Pål og Jonsi som sier fra at det er en uke siden jeg har blogget. Køen med folk som maser må stanses umiddelbart.

Siden lang tid har gÃ¥tt (en uke er en evighet i denne virtuelle verden hvor alt ser ut til Ã¥ gÃ¥ bare fortere og fortere, og det er fÃ¥ utsikter som tilsier at det kommer til Ã¥ gÃ¥ noe saktere med tiden) ser jeg meg med ublide (men noe forventningsfulle) øyne nødt til Ã¥ skrive dette innlegget i dagbok-form for Ã¥ komme opp-til-dato pÃ¥ utviklingen — nÃ¥ direkte inne fra Heggelia, Bardufoss, Indre Troms, Kongeriket (the Glorious) Norge. SÃ¥nn her gÃ¥r det:

Kjære dagbok,

det er lenge siden sist. Udugelige teknikere i Sambandskompaniet (og disse skal vi stole pÃ¥ hvis det blir krig?) har forhindret meg fra Ã¥ skrive til deg. Det trÃ¥dløse nettet de lovet oss pÃ¥ kaserna er i beste fall ustabilt; normalt sett dødt og begravet. Heller ikke nett-kafeen har de klart Ã¥ holde liv i, og mine verdifulle nett-timer gÃ¥r heden. Det er vanskelig Ã¥ følge med, kjære dagbok, nÃ¥r jeg ikke ser deg pÃ¥ mange dager — sÃ¥ mye Ã¥ lese, sÃ¥ mye Ã¥ kommentere, sÃ¥ mye Ã¥ skrive. Det blir for mye, jeg rekker ikke over det, og det er rett før jeg mÃ¥ grÃ¥te enn skvett pÃ¥ skulderen din.

Det er kaldt her, dagbok. Vinteren her er ikke som hjemme. Det er svært fÃ¥ likhetstrekk mellom vinteren i Troms og vinteren pÃ¥ Bryne. Her smelter ikke snøen dagen derpÃ¥, bare for Ã¥ fryse pÃ¥ igjen og gjøre alle veier og gangstier til blank holke — nei, her blir snøen liggende! Dag etter dag blir den liggende, og det er faktisk fÃ¥ ting som tyder pÃ¥ at den har tenkt Ã¥ forsvinne med det første. Heldigvis ser det ut til at Forsvaret har en viss erfaring med Mor Vinter, for de har gitt oss en brÃ¥te med klær som i ulike kombinasjoner gir akkurat nok beskyttelse mot den bitende kulda. Da vi fikk utdelt alle klærne i august, tenkte jeg at jeg aldri kom til Ã¥ fÃ¥ bruk for halvparten av de. SÃ¥ feil kan en ta. Takk, Forsvaret, for mellombuksa og koma-genseren. De er uvurderlige.

Vi har ikke spesielt hard tjeneste her i troppen vÃ¥r, kjære dagbok, bortsett fra nÃ¥r vi setter opp kommandoplass. Vi satte opp kommandoplass pÃ¥ tirsdag, og vi holdt pÃ¥ fra Ã¥tte om morgenen til ti om kvelden. Det var litt "nÃ¥-lager-vi-til-nyttÃ¥r-pÃ¥-Saron-dere"-følelse over det hele — skikkelig intensivt arbeid der du virkelig fÃ¥r gjort mye pÃ¥ kort tid. Jeg savner det. PÃ¥ mange mÃ¥ter er jeg en prosjekt-fyr, som liker at det er mye press og lite tid og mange ting som mÃ¥ gjøres. Da fÃ¥r jeg utrolig mye energi, og jobber pÃ¥ og jobber pÃ¥ helt til sjanten sier at "nÃ¥ er det sannelig nok arbeid gÃ¥ og legg dere". Da har vi gjort et godt dagsverk. NÃ¥r sjanten sier at det er kveld er det jammen meg kveld. Sersjanter er ikke som andre mennesker. Strengt tatt lurer jeg pÃ¥ om de i det hele tatt er mennesker. De fryser aldri, sover aldri, syter aldri, stopper aldri. De er maskiner, det er dét de er.

I resten av troppen faller folk som fluer. Ved innrykk var vi 69 stykker i troppen — i dag er vi 53, og flere er pÃ¥ vei ut. Hva er det som skjer? spør jeg meg. Jeg fÃ¥r ingen svar. De bare tier med sine fornøyde smil og tusenmetersblikk, og jeg forstÃ¥r at vi er forskjellige, de og jeg. Jeg liker meg her. Det kan virke som at de har noe imot Bardufoss, noe personlig og sÃ¥rende. Eller kanskje de bare er svake mennesker? Hva vet vel jeg. De reiser iallefall hjem og kommer aldri tilbake. Av de som er igjen er det utrolig mange gode folk, og blant dem en god bønsj som ganske merkelig og morsomme pÃ¥ sine mÃ¥ter. Jeg ser litt for meg at vi pÃ¥ slutten av Ã¥ret er i felten, og vi er enda færre enn vi er nÃ¥, og troppssjefen samler oss rundt seg og maner, nei synger, frem de utrolige linjene:

This story shall the good man teach his son;
And Crispin Crispian shall ne’er go by,
From this day to the ending of the world,
But we in it shall be remembered-

We few, we happy few, we band of brothers;

Det blir en fantastisk øyeblikk.

Til neste gang,
aldri langt unna

Menig Tollaksen

Dette innlegget ble postet 28. november 2004 kl. 19:51 og er kategorisert under Førstegangstjeneste. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

21 KOMMENTARER

  1. Jon Arne sier:

    Halloen!
    Konge å endelig høre noe fra deg, Bjørnar! Kan melde fra om at jeg har en ny DVD-serie som må sees og den heter Sopranos! Den varer mye lengre enn Band of Brothers noe som må sies å være veldig bra.

    We happy few!

  2. PÃ¥lB sier:

    Der var du ja! Gi disse nett-folka ett spark i rompa fra meg. Få gang på det!

    Til neste gang,
    aldri langt unna.

    Emballasje ingeniør Berge

  3. Gunnar sier:

    Fytti, for et langt innlegg! Vil bare sei at æg ikkje har læst det. For det var sÃ¥ langt! Men æg ska læsa det enn aen gong! Vær ikkje redd. «Make no mistake».

  4. Ruben sier:

    Eg vil bare si at også sersjanter er mennesker med følelser, som du nettopp har tråkket på. Eg vil på det sterkeste oppfordre deg til å vise mer hensyn.

    Hjertelig hilsen sersjant Sæle

  5. PÃ¥lB sier:

    Går vi mot en ny uke-tørke?

  6. Jon Arne sier:

    En ny kø begynner Ã¥ danne ser….

  7. Hanna sier:

    Bu te tørketi!

  8. Jon Arne sier:

    Eg velger faktisk nå å stille meg to steder i køen, slik at den blir enda lengre!!!

  9. Gunnar sier:

    Jeg også! Kommentar nummer 9 er et faktum.

  10. Jon Arne sier:

    Hmmm… Ja, eg syns det passe seg Ã¥ stilla seg her ennÃ¥ en gong… Ja, det føltes riktig!

  11. Gunnar sier:

    Ja, og riktig var det Jon Arne. Og eg trur eg òg hengjer meg på den lista ei gong til, for eg tykkjer det er grenser for kor lenge ein kan gå utan å skriva noko på bloggen. Dette gjeld spesielt for ein datakyndig persesesjones som Tollak!

  12. Ole Martin Kro sier:

    Er det noen som kan vertifisere at Bjørnar Tollaksen fortsatt lever?

    10 dager uten livstegn…

  13. Harald sier:

    Syke syke blogger! Hvordan er det mulig å ikke skrive en ENESTE post på 10 dager?

    Finn frem sporhundene!

  14. Cattiq sier:

    Eg Ã¥g stille meg i køen…FÃ¥ gang pÃ¥ det Bjørnar!:)

  15. Jostein Tollaksen sier:

    Korporal Tollaksen har bedt meg komme med en kunngjøring til alle dere om venter…..Det totale fravær av blogging skyldes i hovedsak (sitat:) «det navla internettopplegget i forsvaret». Korporalen beklager pÃ¥ det sterkeste den oppstÃ¥tte situasjonen, og har gitt uttrykk for sin dypeste medfølelse. Han lover imidlertid Ã¥ benytte stort sett hele den 3 ukers juleferien til Ã¥ rydde opp i det rotet som har oppstÃ¥tt grunnet manglende blogging. PÃ¥ vegne av familien vil jeg ogsÃ¥ beklage, og har lovet Ã¥ stille alt tilgjengelig datautstyr til disposisjon i de ukene korporal Tollaksen er hjemme. Dette til orientering.

  16. PÃ¥lB sier:

    Haha. Bra talt!

    Konge =)

  17. Hanna sier:

    Takk for informasjonen Jostein! Godt de e nogen som holle kontakten me han langt der oppe. Me vente me spenning på de som komme..!

    Ser ikkje ud te at det blir sjans te å komma te dataen denne julå helle, Jarle! :)

  18. Gunnar sier:

    Jeg vil bare herved si at jeg hadde en kort samtale med korporalen pÃ¥ telefonen mens jeg satt pÃ¥ Sarons kontoret i dag, og vil gjerne sitere korporalen angÃ¥ende den mangelfulle bloggingen: …»du ser det Gunnar, at jeg synes bare at blogging er pÃ¥ vei ut. Det gir meg ikke like mye som før. Jeg har funnet ut at det Ã¥ løfte vekter gir sÃ¥ mye mer. Jeg bruker opp til 3 timer hver dag pÃ¥ vektløftingen, sÃ¥ jeg har ikke tid til denne bloggingen, og disse «vennene» lenger…» SITAT SLUTT! Ja, KÆ SÃ… FEILA?! Korporal Tollaksen, militæret har messa med hjernen din!

  19. Bjørnar sier:

    What? Ke så feila DOKKE, spør eg?

    For Ã¥ ta det første først: Sersjant, er det sant? Kor gjemmer dokke følelsene? Eg har vanskelig for Ã¥ tru det… (Men det vel uansett et kompliment at dokke tÃ¥ler alt og at ingenting kan knekke dere? Det er iallefall viktig for moralen vÃ¥r.)

    Jonsi: Eg trur ikkje det er heilt i henhold å stille seg flere steder i køen. Det er bare en fordekt form for sniking, og me liker ikkje snikere, gjer me vel?

    Og Gunnar Bjorland: He he he! Eg ser jo nå at det var dét eg BURDE sagt. (Og gjort?) Men her farer du jo med løgn (ja, løgn!). Men at militæret har messa med hjernen min ser eg ikkje bort fra. Det er ikke utenkelig, for å sei det sånn. Den som lever, får se.

  20. Ole Martin Kro sier:

    To ting:

    1. Eg vil refse Gunnar litt for at han har fare med løgn meir enn en gong nå. Forslag til avstraffelse kan Gunnar sjølv komme med forslag på, men det vil bli veid opp mot å måtte sette litt insulin i magen sin IGJEN. Dette seier og gjer eg Gunnar ikkje for eg hater deg, men fordi eg er glad i deg!

    PS! Trur til og med at det står i Bibelen at den kloke tar vare på tukt! Så kva vil du være? Dåre eller en klok person?

    2. Bjørnar Tollaksen, dette har eg lest om i organisasjon og ledelse, som eg har på Høgskolen i Agder. Dette med at det danner seg gruppementalitet og gruppetenkning i slike situasjoner dersom konformiteten er høy (at dere har sterke bånd, likeins som i Band of Brothers). Et eksempel som stadig blir brukt i den forbindelse er de grepene Kennedy-administrasjonen gjorde, som førte frem til at USA skulle invadere Cuba i 1961. (Det var ikke suksess!) Mer tidsrelevante eksempler er når soldater i Irak finner på både det ene og det andre, som sikkert ikke er så gjennomtenkt, og som de sikkert ikke hadde gjort dersom de var alene og i andre situasjoner.

    Pass deg for denne gruppetenkningen, Bjørnar. Vær deg sjølv og tenk sjølv. Eg har sagt dette før, Bjørnar, du er en nydelig person!

    -Ole Martin

  21. Bjørnar sier:

    Ja, refs han! Og eg trur eg vil ver en klok person. Men ke betyr det egentlig Ã¥ «ta vare pÃ¥ tukt»? At eg skal stagge hÃ¥nda, eller at eg skal pryle han skikkelig, han Gunnar Bjorland?

    NÃ¥r det gjelder det med gruppetenking og sÃ¥nn sÃ¥ er det mottatt og forstÃ¥tt. Eg skal passe pÃ¥. (Og er har fÃ¥tt med meg at soldater i Irak finner pÃ¥ en del ting som tydeligvis ikke er helt gjennomtenkte…) Kanskje du kan kjøre en test pÃ¥ meg nÃ¥r eg kommer heim, bare for Ã¥ sjekke om eg fortsatt tenker før eg snakker, eller om eg bare svarer umiddelbart det eg trur troppssjef vil høre?

Legg til en kommentar