Er militæret gøy eller grusomt?


Ødegård, gladkristen smiledott fra Ålesund
Originally uploaded by Bjørnar Tollaksen.

DET ER ASTRI som spør, og det er jo ikke tvil om at det er et skikkelig godt spørsmÃ¥l — et spørsmÃ¥l som pÃ¥ alle mÃ¥ter er pÃ¥ sin plass. Dette var noe jeg selv lurte en del pÃ¥ før jeg kom inn, for meldingene og historiene en fÃ¥r høre kan i beste fall virke varierende og ofte regelrett motstrindende. Jeg skal prøve Ã¥ gi et balansert svar. Det er ikke en lett oppgave jeg tar pÃ¥ meg, og det eneste jeg kan gjøre er Ã¥ fortelle min side av historien, sÃ¥ fÃ¥r evt. andre supplere med tilleggsinformasjon.

ER MILITÆRET gøy eller grusomt? Det er umulig Ã¥ svare entydig pÃ¥ det spørsmÃ¥let. Militærlivet er utrolig variert, og inneholder bÃ¥de sinnsyke oppturer og skikkelige nedturer. Oppturene er som regel knyttet til alt som har med skyting, eksplosiver, nattbriller og kontaktøvelser (lekekrig) Ã¥ gjøre. Nedturene inntreffer som regel i sammenheng med øsregn, lave temperaturer, dÃ¥rlige telt og lange marsjer (og ofte de sistnevnte tingene i kombinasjon — gjerne alle sammen pÃ¥ en gang). Midt mellom disse ytterpunktene finnes det mengder av garnisonsliv (garnison = leir) med fokus pÃ¥ rutiner, utdanning, tester, trening og hvile.

DET SOM ER helt sikkert, er at du får utvidet grensene for hva du trodde du orket og var i stand til å gjøre. Alternativet om å gi opp når det blir for vanskelig er ikke til stede, og du er ofte nødt til å gjøre en masse greier du ikke har lyst til og ikke tror du vil klare å gjennomføre. Du finner ut at det går fint an å klare seg med skikkelig lite søvn og begrensede mengder mat, og du finner ut hvordan du reagerer og forholder deg til andre i pressede situasjoner. Det viser seg at de fleste kan tåle utrolig mye, noe som på mange måter er en god erfaring å ha med seg. På den andre siden er det jo maks hat mens det står på, det er ingenting godt med det, og du lengter og fantaserer om overdådige middager, myke madrasser og varme dyner. De episodene er mer grusomt enn gøy.

DET FINE ER at du glemmer alt slitet så fort du er ferdig med det. Når du er tilbake i leir og har fått en dusj og litt mat og rene klær er helvetet forvandlet til gode historier som egner seg i festlig lag eller rundt et bål sent nattestid når forteller-timen bryter inn. Det går ofte konkurranse oss imellom når jeg treffer kamerater fra andre avdelinger om hvem som har hatt det verst eller best eller kaldest eller sykest. Sånn sett er militæret gøy (men da stort sett i ettertid).

MILITÆRET PÅ SITT gøyeste er når vi reiser ut på dagsøvelser, deler troppen i to, får utdelt knallskudd (simulert håndgranat, sprenger sinnsykt høyt) og mengder av rødfis (løskrutt for AG) og blir satt til å krige mot hverandre. Da er vi tilbake i barndommen og lekekrigens tidsalder alle mann. Vi får på oss radiosamband, sniker oss rundt i skogen, går patruljer, får øye på "fi" (fienden) og åpner ild. Til tider er det svært nervepirrende, men det tar skikkelig av når det blir litt action. Øvelsene er jo trening til reelle situasjoner (og de blir faktisk ganske realistiske), men det er utrolig kjekt å holde på med så lenge vi vet det er lek, og ikke alvor. Det er guttedrømmen i high-tech utgave.

SÅ SVARET på om militæret er gøy eller grusomt må bli: Ja, begge deler. Men mest midt i mellom.

Dette innlegget ble postet 16. januar 2005 kl. 15:51 og er kategorisert under Førstegangstjeneste, Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar