Nørding med Pål Berge

Det er litt av en hule han har bygget seg innerst i det ene hjørnet på rommet sitt, Pål Berge. To skjermer står på pulten han har måttet støtte opp for å tåle vekten av en monstertung 20-tommers skjerm på sikkert 40 kg. Den ene skjermen er reservert for iTunes der det blir spydd ut musikk non-stop 24-7 all year ’round, samt en MSN-kontaktliste som er lengre enn et vondt år.

Både under og ved siden av pulten står det krakker til å ha føttene på, alt etter om han vil se rett på skjermen eller innta en litt mer avslappet sidelengs stilling. Det forundrer meg ikke om skapene i pulten i virkeligheten er spesialbygde lagre for Coca-Cola og hermetikk i tilfelle langvarig nørding eller atomkrig.

Du ser det begynner å lyse bak i øynene hans når du begynner å snakke data med ham. Jeg kan kjenne det gløde bak i mine egne. Få ting er så engasjerende for en datanørd som å finne en likesinnet. Tiden flyr. Han er en behagelig fyr. Det er bare å slenge seg ned i en stol å henge. Ikke noe stress. Det er godt alt.

Det virker som han tenker ganske mye. Ikke bare på datating, men på alle slags ting. Jeg ser ham for meg der han sitter i hula si og hører på musikk og grunner på ting. Dypt nedsunket i tanker legger han hendene på tastaturet og lar hendene fly, nesten som i transe. Han er ikke redd for å si det han mener, alt popper opp på bloggen nærmest umiddelbart. Og blogge gjør han jo ustanselig, han er en av de beste.

Jeg må takke for henging i går, Pål. Det var sjefs. Vi må gjøre det igjen snart.