Grønt er skjønt — snart er vÃ¥ren her

Det er en fryd å endelig kunne se gress igjen. Jeg er drittlei av snø. Snart fem måneder har det vært snø i Bardufoss, og det er vissnok enda et par-tre igjen.

Men det er ikke bare gresset. Jeg liker denne delen av Ã¥ret spesielt godt. Den ligner pÃ¥ høsten – bladene er borte fra trærne, det ser fortsatt litt oransje og vissent ut – men er samtidig fundamentalt annerledes. Om høsten gÃ¥r det bare én vei; mot kaldere tider og mindre liv. NÃ¥, derimot, er det pÃ¥ kanten av blomstring, rett før alt springer ut, kun kort tid til det begynner Ã¥ leve, en hÃ¥rsbredd fra vÃ¥ren. Det er ikke ennÃ¥, men du verden sÃ¥ nært det er. Og denne gangen er det ikke et varsel om død, men om nytt liv, om hÃ¥p, om vÃ¥r og en sommer som skjuler seg bak.

Jeg kjenner det i lufta ("I feel it in the water") – det er noe pÃ¥ gang. Jeg aner at det er i emning. Hadde jeg vært bonde kunne jeg kanskje kunet luktet det pÃ¥ jorda. Men jeg ser det pÃ¥ trærne – nÃ¥ kan det ikke være lenge igjen.

Oi oi oi, for en spennende tid vi lever i. Snart, ja snart, er våren her. Du verden hvor godt det skal bli.