Veivalg
Dette traff meg så vilt:
Nå sier kanskje noen av Alsjosja var sløv og lite utviklet, at han ikke hadde fullført gymnasiet og så videre, og så videre. At han ikke hadde avsluttet sin skolegang, var sant nok, men å si at han var sløv eller dum, ville være å gjøre ham urett. Jeg vil bare gjenta det jeg tidligere har sagt: han valgte denne veien
[livet som munk]fordi den pÃ¥ det tidspunktet sto for ham som den eneste fullkomne vei for en sjel som lengtet etter Ã¥ komme fra mørket til lyset. Legg sÃ¥ til at han var en ung mann fra vÃ¥r egen tid, — ærlig av natur, en mann som krevet sannhet, søkte sannheten og trodde pÃ¥ den, og som straks ville fÃ¥ del i den med hele sin sjels kraft, en mann som higet etter Ã¥ utføre en dÃ¥d og som var rede til Ã¥ ofre alt, til og med livet for denne heltedÃ¥d. Men dessverre forstÃ¥r ikke slike unge menn at Ã¥ ofre livet i mange tilfelle kanskje er det letteste av alle ofre, — Ã¥ ofre en fem-seks Ã¥r av sin brusende ungdom pÃ¥ vanskelig studier for Ã¥ kunne tidoble sin kraft til Ã¥ tjene sannheten overstiger ofte deres krefter. Aljosja hadde valgt den motsatte vei, men med samme brennende ønske om hurtig innsats. SÃ¥ snart han hadde vunnet tro pÃ¥ sjelens udødelighet og Guds eksistens, sa han til seg selv: "Jeg vil leve for udødeligheten og gÃ¥r ikke med pÃ¥ noe kompromiss." PÃ¥ samme mÃ¥te ville han sikkert, og han hadde kommet til at Gud og udødeligheten ikke eksisterte, straks ha blitt ateist og sosialist (for sosialismen er ikke bare et spørsmÃ¥l om arbeideren eller den sÃ¥kalte fjerdestand, — den er først og fremst et spørsmÃ¥l om ateisme, om vÃ¥r tids inkarnasjon av ateismen, spørsmÃ¥let om Babels tÃ¥rn som bygges uten Gud, ikke for Ã¥ nÃ¥ opp til himmelen, men for Ã¥ føre himmelen ned pÃ¥ jorden). Aljosja fant at det nÃ¥ ville være umulig Ã¥ leve som før. Det stÃ¥r jo skrevet: "Vil du være fullkommen, sÃ¥ gi bort alt og følg meg." Og Aljosja sa til seg selv: "Jeg kan ikke istedenfor ‘alt’ gi to rubler og istedenfor ‘følg meg’ nøye meg med Ã¥ gÃ¥ til høymesse."
Fra Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij (min uthevelse).
Jon Arne sier:
1. april 2005, kl. 9:52
HVa er det som treffer deg?
Bjørnar sier:
1. april 2005, kl. 15:57
At jeg kjenner meg igjen i Aljosja:
– Krever sannhet, søker sannhet og tror pÃ¥ den.
– Higer etter Ã¥ utføre en dÃ¥d.
– Er ikke overveldende hypp pÃ¥ vanskelige studier.
– Foretrekker hurtig innsats fremfor tÃ¥lmodig læring.
Det er flere av oss.