Elendige prioriteringer

Dette har jeg observert: På slakke dager får jeg ikke gjort en dritt, på ellers travle dager går det greit å gjøre litt ekstra. I helgene, når jeg har helt totalt fri (det skjer nada i en militærleir i helgene) får jeg ikke gjort noe som helst nyttig.

Nå mener jeg ikke at en alltid skal gjøre noe nyttig; det er en tid for alt, og tid til å slappe fullstendig av er undervurdert og har fått et ufortjent dårlig rykte. Og når jeg sier "nyttig" mener jeg ikke nødvendig produsere noe samfunnsnyttig eller uhyre viktig. Med "nyttig" mener jeg egentlig "interessant og utviklende".

Et eksempel, hentet fra virkeligheten: Jeg liker godt å lese (har jeg nevnt dette tidligere?). Jeg forsvinner inn i min egen verden, lever meg inn i historier, lærer nye ting, blir provosert og inspirert, utvikler meg (iallfall liker jeg å tro det), får økt forståelse.

I ukedagene, da det egentlig er ganske tett program, går det greit å få lest litt innimellom. Men i helgene, da jeg har utrolig god tid, leser jeg nesten ikke en side. Hadde jeg utnyttet tiden ordentlig kunne jeg lest utrolig mye og fått nye impulser og holdt fokus på de viktige tingene. (Bytt gjerne ut "lest" med "pratet", "diskutert", "hunget" eller andre ting som måtte passe.)

I stedet ender jeg opp foran en av to skjermer. I størst grad pc-skjermen, og andre rekke tv-skjermen. PC-skjermen er det største problemet. (For andre er det kanskje tv-skjermen.) Timene flyr mens jeg farter rundt på nettet og leser for det meste uinteressante ting, og de interessante tingene får jeg ikke lest ordentlig, for jeg leser aldri ting på nettet, jeg bare skummer meg gjennom det.

Jeg trenger mer disiplin til å gjøre det jeg vet er det rette. (Er det ikke ofte slik at vi vet hva som er rett, men ikke gjør det likevel?) Jeg vurderer å pålegge meg selv restriksjoner på tiden jeg bruker foran pcen. To timer daglig er kanskje passende. Det vil frigjøre en betydelig mengde tid.

Er det vits å sitte her og skrive mer om det? Nei. Skal jeg heller gjøre noe med det og gå og lese i Brødrene Karamasov nå? Ja. Er det en god bok? Så vilt god at du ikke vil tro det.

Dette innlegget ble postet 24. april 2005 kl. 17:54 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

7 KOMMENTARER

  1. Ingvild sier:

    Godt Ã¥ hørra at mor og far sine bøker slÃ¥r an… :-)

    Vett ikkje kor varmt dokke har det der oppe i nord, men her i Kr.sand e er rundt 20 grade og me sitte ute og sole oss….i april!!!! :-) Godt liv!

  2. kristine sier:

    sÃ¥nn der tidsprioritering drive æg med sÃ¥nn pÃ¥ hobbynivÃ¥, og en ska vær litt forsiktig, for viss en gÃ¥r langt nok, sÃ¥ ende en opp med Ã¥ fÃ¥ dÃ¥rlig samvittighet for Ã¥ gjøre alt som ikkje æ fornuftig. ikkje at æg kjenne te det…

  3. Gunnar sier:

    Kan anbefale Don Quiote, Bjørnar. Og forresten…den der boka jeg nevnte, om Broder Guillbert (Arns læremester)…husker du nÃ¥r jeg nevnte det? Kan det ha vært 1. april? Kom plutselig pÃ¥ at jeg kanskje ikke hadde avklart det, og smadret dine gledelige forventinger…jaja…

  4. Bjørnar sier:

    Ingvild,
    de slår vilt godt an! :)
    Eg mÃ¥ sei at her er det SNØ, i april… :(

    Kristine,
    enig i at en mÃ¥ ver litt forsiktig, men for min del er det nok et godt stykke til den grøfta…

    Gunnar,
    kan eg låne boka en gang?
    Og boka om Broder Guillbert, har du løyet for meg, ditt svin?! Også så lenge? AU! AU! Du smadrer så VILT mine gledelige forventninger! For en provoserende person du er!

  5. Chr. sier:

    Brødrene Karamasov er en godbok av dimensjoner. Må leses minst en gang i året.

  6. Gunnar sier:

    For enn provoserande person!!! Æg he rett Ã¥ slett lurt dæg, Tollaksen! Men æg mÃ¥ sei at æg he vurdert Ã¥ senda et brev te Jan Guillou Ã¥ foreslÃ¥ at han skrive bog om Broder Guilbert…hvis dæ hjelpe noge pÃ¥ smerten din…

  7. Bjørnar sier:

    Chr.: En gang i Ã¥ret, altsÃ¥? Det mÃ¥ jeg si er ofte! Men kanskje det… Det er jo ei vilt god bok.

    Gunnar: Det hjelper INGENTING på smerten min!

Legg til en kommentar