- «Alone Together» in World of Warcraft. Fascinerende artikkel om de sosiale aspektene ved WoW. (via) (0)
- «i see that you are the greatest doctor in the history of the world.» LOL! (0)
Arkiv for februar, 2006
Når strikkskyting blir (litt) mer enn uskyldig moro
Dette ser helt utfattelig kult ut! Noen har tatt dette med strikkskyting litt mer alvorlig enn de fleste andre og laget strikkgeværer der du kan skyte 12 strikker før du må lade om (gjelder modellen vist overfor). Og det er alvorlige strikker; se bare på bildet hvor langt de spennes opp!
Ikk koster det allverden heller. $19,95 for den som er vist ovenfor. Jeg skal kjøpe (minst) ett, og det er mulighet for å henge seg på. En kar på jobben til far ser ut til å stå for innkjøp og legge inn storbestilling, så hvis du er interessert (hvem er vel ikke??) kan du legge inn en bestilling i kommentarene. Hele utvalget kan ses hos Backyard Artillery.
Det heftigste geværet, som koster $400 og utrolig nok er «out of stock», er en mitraljøse som kan skyte 144 (!!) strikker. Jeg drømmer om å få tak i et slikt og pepre Kent med 144 harde strikker på kort hold i hurtig tempo akkurat idet han kommer inn døra i leiligheten sin. Det kunne jeg levd lenge på.
Velsignelse
Velsignelse er et ord noen av oss bruker fra tid til annen, og kanskje egentlig uten å helt forstå fullt ut betydningen av det. Det er en norsk oversettelse av det latinske «benedicere», som betyr å «si» (dictio) «vel» (bene), eller altså å snakke godt om noen.
Dette kan jo selvsagt gjøres på flere måter. Én måte kan være å snakke godt om noen bak deres rykk (en ny og revolusjonerende form for baksnakking). Marianne førte faktisk et element av dette på lista over ting som gjør henne glad: «26. Å tilfeldigvis overhøre noen si noe pent om deg.» Det er godt sagt.
Og enten det blir overhørt eller ikke er det slik at å snakke godt om noen bak deres rygg påvirker minst tre personer: Den som sier noe godt, den som hører det (for hva vi sier og hører om andre forandrer hvordan vi ser på og forholder oss til vedkommende) og den det blir snakket godt om (enten ved at det blir overhørt, viderefortalt eller ved at de rundt deg forholder seg annerledes til deg).
En annen måte er jo å si det rett til vedkommende. Da er du sikker på at budskapet kommer frem. Og vi kan alle trenge en velsignelse — at andre oppmuntrer og snakker godt om oss. Det er mulig 5 om dagen-prinsippet gjelder her også.
Jeg ønsker å være en person som er til velsignelse for andre, som oppmuntrer og setter mot i folk, og som sier ord som bygger opp og helbreder. Så enkelt, men så vanskelig.
- fd’s Flickr Toys. Mye kjekt for store og små. (1)
- Vi har 50-50 sjanse for å vurdere riktig tone i tekstbasert kommunikasjon (epost/msn, og jeg kan kanskje legge til sms?), mens vi tror selv vi har 90% sjanse. Ikke rart det blir problemer og misforståelser. (via) (1)
Den gode samtalen
Den kommer ofte sent på kvelden. Som et snikende ullteppe. Den kommer når trettheten siger på og forsvarsverkene senkes og de rette spørsmålene stilles. Det trenger ikke nødvendigvis være sent på kvelden, det kan også være ved et avtalt møte eller et heldig sammentreff. Men de rette spørsmålene må stilles.
Det må være spørsmål som går dypere enn huden. Mange har fått tykk hud fordi de har blitt såret når de har våget å være sårbare. Andre har hud som en nyfødt baby. Vi har mange ulike bakgrunner og mange ulike erfaringer.
De gode spørsmålene lærer oss noe nytt om den som svarer, og om den som stiller spørsmålet. Du kan ikke stille spørsmål du ikke er villig til å svare på selv. Gode spørsmål er åpne nok til at de ikke begrenser eller leder den som skal svare, men definerte nok til at svaret har en bestemt og tydelig retning.
Gode spørsmål er likevel ikke nok hvis ingen vil svare. Det kreves en modig sjel som er villig til å legge bort masken og fortelle ærlig om livet. Faktisk krever det to modige sjeler.
Den gode samtalen starter for det første idet den ene velger å åpne seg og vise frem noe som vanligvis er skjult. For det andre starter den først når dette skjulte blir akseptert og bekreftet. For det tredje starter den når den andre forteller sin egen unike historie.
Er det ikke slik at bare dåren tror han kan belære andre? Den vise vet at han kan lære noe av alle.
Jeg vil takke de av dere jeg har fått dele en god samtale med i det siste. Takk for at dere gir av dere selv, og for at dere inviterer meg til å gi av meg selv. Få ting er mer verdifulle enn dette.
Jack Johnson – «Cookie Jar»
I would turn on the TV but it’s so embarrasing
To see all the other people I don’t know that they mean
It was magic at first when they spoke without sound
And now this world is gonna hurt, you better turn that thing down
Turn it around«It wasn’t me», says the boy with the gun
«Sure I pulled the trigger but it needed to be done
Cause life’s been killing me ever since it begun
You can’t blame me cause I’m too young»«You can’t blame me, sure the killer was my son
But I didn’t teach him to pull the trigger of the gun
It’s the killer on this TV screen
You cant blame me its those images he seen»«Well I wasn’t the one who came up with the plan
I just point my camera at what the people want to see
Man, it’s a two way mirror and you can’t blame me»«You can’t blame me», says the singer of the song
«Or the maker of the movie which he based his life on
It’s only entertainment and as anyone can see
The smoke machines and makeup
Hey, you can’t fool me»It was you it was me it was every man
We’ve all got the blood on our hands
We only receive what we demand
And if we want hell then hell’s what we’ll haveAnd I would turn on the TV
But it’s so embarrasing
To see all the other people
I don’t even know that they mean
And it was magic at first
But it let everyone down
And now this world is gonna hurt
You better turn it around
Turn it around
- Elton Midtbrød. Hoho! (0)
Film er best på kino
Det går mye interessant på kino for tiden. Jeg så Brokeback Mountain i dag. Likte den meget godt. Forrige helg var det München, som også var utrolig bra. Begge er ganske deprimerende, med ulykkelige karakterer — i München lederen for den israelske dødsskvadronen som blir desillusjonert etter en rekke henrettelser, og i Brokeback Mountain de to cowboyene som har et forhold de hverken kan undertrykke eller leve ut åpent.
Jeg merker meg en dreining mot flere filmer av politisk eller samfunnsengasjert karakter. Det gjelder begge de to nevnte, det gjelder Syriana, og til en viss grad også den norske Gymnaslærer Pedersen, en komedie om det norske kommunistiske partiet AKP-ml. For ikke å glemme Oljeberget.
I det hele tatt er det mange filmer å glede seg til fremover. Må ses:
Hjemkomst
Det har vært en rar opplevelse å komme hjem igjen. Jeg har vært borte halvannet år (i førstegangstjeneste og i Afghanistan), men det føles på mange måter som at den perioden ikke har skjedd.
Noen ting har forandret seg (og det skal jeg skrive mer om senere), men det store bildet er fortsatt det samme. Jeg lurte på hvordan overgangsfasen ved å komme hjem igjen ville være, men det viser seg at det ikke er noen overgansfase — det er bare å stille tilbake til den gamle kanalen.
For et par år siden snakket en kamerat og jeg om hvor kjipt det er å treffe på gamle kjente som en har mistet litt kontakten med. Det blir den samme intetsigende samtalen der begge spør hva den andre driver med («Jeg studerer/jobber.») og om det går bra («Ja.») uten at noen egentlig hører etter på svarene.
Jeg sa den gang at jeg ville foretrekke at når vi traff hverandre igjen skulle vi begge late som at tiden som var gått ikke hadde skjedd, og fortsette som før. Dette er litt denne opplevelsen jeg har av de siste ukene. Vi later som at jeg har vært her hele tiden og fortsetter som om ingenting skulle ha skjedd. Det er konge.
På den andre siden er ikke jeg den samme som da jeg reiste herfra. Militæret har det med å sette folk i situasjoner der de enten må mestre eller gå på trynet (og det blir fort litt av begge deler). Jeg har lært en del om hvor mye jeg klarer og tåler. Det viste seg å være mer enn jeg trodde. Mye mer. Det er mulig å tøye grensene for hva en kan takle veldig langt. Må man så må man.
Jeg har hatet rimelig mye, og blitt en mer utholdende person gjennom det. Jeg har ventet og sittet/ligget på vakt en del (ofte tolvtimers vakter), og blitt en mer tålmodig person. Jeg har lært meg å forholde meg til og samarbeide med veldig mange ulike mennesker, og har faktisk blitt en mer sosial person. Det er dyrekjøpte erfaringer — betalt med mye hat og smerte — men antakelig erfaringer som vil bli meget nyttige i fremtiden.
Det er mulighetenes tid. Alt ligger åpent. Alt kan skje. Akkurat slik vi liker det.
- Jeg må kanskje nevne (for det sier seg ikke nødvendigvis selv) at det er mulig å kommentere sidesporene — disse her små, korte innleggene som dette — ved å klikke på tallet i parentes rett til høyre for de. (2)
- «Bloggens redaktør, PålB. Et spørsmål: ER DU 80 ÅR ELLER?!» En diskusjon på Pål sin blogg for litt over et år siden. Det kan være både underholdende og lærerikt å se tilbake på forandringsprosesser. (2)
- NY Times’ portrett av Malcolm Gladwell. Utrolig fengende forfatter. Jeg leste ut Blink på to dager. (via) (0)
- Bildeserie: Impuls 2006 (0)
En kort melding
Vel, jeg er i gang igjen etter en lang og ufrivillig bloggestans (Forsvaret sa jeg ikke fikk lov).
Jeg har mekket en del selv på det nye bloggesystemet, WordPress, og herjet såpass mye med det at noen barnesykdommer nok er å forvente den første tiden. Men det får gå. Det viktigste er å komme i gang.
