Den gode samtalen

Den kommer ofte sent på kvelden. Som et snikende ullteppe. Den kommer når trettheten siger på og forsvarsverkene senkes og de rette spørsmålene stilles. Det trenger ikke nødvendigvis være sent på kvelden, det kan også være ved et avtalt møte eller et heldig sammentreff. Men de rette spørsmålene må stilles.

Det må være spørsmål som går dypere enn huden. Mange har fått tykk hud fordi de har blitt såret når de har våget å være sårbare. Andre har hud som en nyfødt baby. Vi har mange ulike bakgrunner og mange ulike erfaringer.

De gode spørsmålene lærer oss noe nytt om den som svarer, og om den som stiller spørsmålet. Du kan ikke stille spørsmål du ikke er villig til å svare på selv. Gode spørsmål er åpne nok til at de ikke begrenser eller leder den som skal svare, men definerte nok til at svaret har en bestemt og tydelig retning.

Gode spørsmål er likevel ikke nok hvis ingen vil svare. Det kreves en modig sjel som er villig til å legge bort masken og fortelle ærlig om livet. Faktisk krever det to modige sjeler.

Den gode samtalen starter for det første idet den ene velger å åpne seg og vise frem noe som vanligvis er skjult. For det andre starter den først når dette skjulte blir akseptert og bekreftet. For det tredje starter den når den andre forteller sin egen unike historie.

Er det ikke slik at bare dåren tror han kan belære andre? Den vise vet at han kan lære noe av alle.

Jeg vil takke de av dere jeg har fått dele en god samtale med i det siste. Takk for at dere gir av dere selv, og for at dere inviterer meg til å gi av meg selv. Få ting er mer verdifulle enn dette.

Dette innlegget ble postet 14. februar 2006 kl. 2:56 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

5 KOMMENTARER

  1. Tone M sier:

    Ingen årsak Bjørnar! :P

  2. Ida sier:

    Takk i lige måde, Bjørnar! Du e kul!

  3. David sier:

    ”de e så rektigt!”
    Jeg må benytte sjansen til å takke deg for fine samtaler også. Sene kvelder på taket av
    Minkeim, med sigaren i hånda, mmmmhmm. Det blir ikke glemt med det første.

  4. korporal Ødegård sier:

    Hei, og takk for sist! Jeg fant nylig til min store glede ut at bloggen din er på beina igjen. Det er jammen lenge siden sist, men tiden går fort. De gode minnene fra militæret har vokst som et sennepsfrø, og plassert erindringer om våt sju-duker, kalde tær, smerte og tårer fullstendig i skyggen. Godt å høre at du kom fra oppholdet i Kabul med livet i behold. Det er sant som vi ble fortalt; at alt som ikke dreper oss gjør oss sterkere ;-)

    Ellers må jeg si at dine ord og tanker om livet generelt, og den gode samtalen spesielt, gir meg rom for ettertanke. Og takknemlighet.

    Vi treffes plutselig en dag! – «vÃ¥k derfor…»

  5. Bjørnar sier:

    «De gode minnene fra militæret har vokst som et sennepsfrø,»

    Haha! Helt sant.
    Smerte og tÃ¥rer kan være satt i skyggen, men de er vel neppe helt glemt…

Legg til en kommentar