Hjemkomst

Det har vært en rar opplevelse å komme hjem igjen. Jeg har vært borte halvannet år (i førstegangstjeneste og i Afghanistan), men det føles på mange måter som at den perioden ikke har skjedd.

Noen ting har forandret seg (og det skal jeg skrive mer om senere), men det store bildet er fortsatt det samme. Jeg lurte pÃ¥ hvordan overgangsfasen ved Ã¥ komme hjem igjen ville være, men det viser seg at det ikke er noen overgansfase — det er bare Ã¥ stille tilbake til den gamle kanalen.

For et par Ã¥r siden snakket en kamerat og jeg om hvor kjipt det er Ã¥ treffe pÃ¥ gamle kjente som en har mistet litt kontakten med. Det blir den samme intetsigende samtalen der begge spør hva den andre driver med («Jeg studerer/jobber.») og om det gÃ¥r bra («Ja.») uten at noen egentlig hører etter pÃ¥ svarene.

Jeg sa den gang at jeg ville foretrekke at når vi traff hverandre igjen skulle vi begge late som at tiden som var gått ikke hadde skjedd, og fortsette som før. Dette er litt denne opplevelsen jeg har av de siste ukene. Vi later som at jeg har vært her hele tiden og fortsetter som om ingenting skulle ha skjedd. Det er konge.

På den andre siden er ikke jeg den samme som da jeg reiste herfra. Militæret har det med å sette folk i situasjoner der de enten må mestre eller gå på trynet (og det blir fort litt av begge deler). Jeg har lært en del om hvor mye jeg klarer og tåler. Det viste seg å være mer enn jeg trodde. Mye mer. Det er mulig å tøye grensene for hva en kan takle veldig langt. Må man så må man.

Jeg har hatet rimelig mye, og blitt en mer utholdende person gjennom det. Jeg har ventet og sittet/ligget pÃ¥ vakt en del (ofte tolvtimers vakter), og blitt en mer tÃ¥lmodig person. Jeg har lært meg Ã¥ forholde meg til og samarbeide med veldig mange ulike mennesker, og har faktisk blitt en mer sosial person. Det er dyrekjøpte erfaringer — betalt med mye hat og smerte — men antakelig erfaringer som vil bli meget nyttige i fremtiden.

Det er mulighetenes tid. Alt ligger åpent. Alt kan skje. Akkurat slik vi liker det.

Dette innlegget ble postet 11. februar 2006 kl. 3:54 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Anders sier:

    For meg vil du alltid vær den samme gamle gode stødige vennen som bare sitter der og forteller oss hva me skal gjere i livet. Tusen takk for at du er den du er, og bare den personen og ikkje ligner på alle andre.

  2. Ida sier:

    BJØRNAR, du he glømt filmen øve alle filma; Historien om den gråtende kamel. Den bør førast opp. Takk for meg.

  3. magnus sier:

    konge at du er tilbake!
    får meste lyst til å begynne å blogge aktivt igjen sjøl.

  4. Bjørnar sier:

    Det er vel bare å få gang på det, Magnus.

    Og Ida: Til høyre er filmer jeg har sett i det siste (vil etter hvert vise de ti siste). Og Historien om den gråtende kamel (ke i all verden??) har jeg ennå ikke sett.

Legg til en kommentar