Et påskeegg

Det viser seg at min bror har fått påskeegg, og jeg har ikke. Han forsøker (naturlig nok) å holde det skjult for meg, men alt kommer for en dag.

En dag i påsken forsyner jeg meg av snopeposen som står på bordet ved siden av Jarle i den tro at det er en del av fellessnopet til familien. Det finnes som regel et lager med smågodt tilgjengelig i kjøkkenskapet. Når jeg har tatt noen ting og er på vei ut sier Jarle plutselig «VÆR SÅ GOD!» unaturlig høyt og tydelig. Jeg snur meg og er litt i villrede før jeg får spurt om det er hans snop, noe han bekrefter. Jeg beklager meg at jeg forsynte meg av hans snop og takker mye. Han er veldig overbærende.

Senere på kvelden nevner plutselig AnitaAa at Jarle har fortalt henne om hvordan jeg bare forsynte meg at snopet fra påskeegget hans. «Påskeegg?» tenker jeg. «Vi får jo ikke påskeegg lengre.» Det er da det treffer meg som en bombe: Jarle har fått påskeegg, og resten av familien har holdt det skjult for meg. Jeg er satt ut. På flere måter enn én.

At jeg ikke har fått påskeegg er litt bittert, men at det hele er holdt skjult for meg svir mer. Jeg gir uttrykk for bitterhet til gjengen som er samlet denne fredagskvelden, og flere lover å kjøpe påskeegg til meg. Å love å kjøpe påskeegg er selvsagt veldig passende i en slik anledning, og det er også passende å si at det var hyggelig tenkt og neida, det er jo ikke nødvendig, hvorpå den andre parten insisterer og jeg godtar med takk og begge glemmer det hele i samme øyeblikk.

Men se, påskeegget var ikke glemt.

Neste dag ringer det på døren, og der står IdaB, HannaS og Marita med et svært påskeegg i hendene. Egget er fullt av sjokolade og smågodt og til og med to små egg de har malt på selv. Det står «BJØRNAR» med store bokstaver rundt påskeegget (er dette et stikk til Jarle?) og «Påskehilsen fra BJORLAND-huskjerka.» Jeg er igjen satt ut.

Og jeg må legge til: Svært takknemlig! Bjorland-huskjerka og spesielt dere som gikk til uante lengder for å rette opp denne uretten jeg ble utsatt for (jeg vet at det var flere av dere): Tusen takk! Det var jo aldeles ikke nødvendig (på én måte er jeg for gammel til å få påskeegg, men på den andre siden; en blir aldri for gammel for påskeegg), men du og du hvor kjekt det var. Jeg bøyer meg i støvet.

Og nå er sirkelen sluttet. Jarle får påskeegg, nevner det ikke for meg, men forteller det til AnitaAa. Jeg får høre det fra AnitaAa, nevner det ikke for Jarle, men forteller det til internett, som utvilsomt vil fortelle det til Jarle ved første og beste anledning. Internett er ikke kjent for å være veldig god til å holde på hemmeligheter.

Oppdatering: Jeg glemte jo helt av det mystiske påskeegget nr. 2, som ble funnet på trappa lørdag kveld. Det var et kinderegg med sløyfe rundt og «BJØRNAR =)» skrevet med noe som ser ut som sprittusj. Ukjent avsender. (Men tusen takk skal du ha, du ukjente!) Etterforskingen foreløpig resultatløs. Tips om saken mottas med takk.

Dette innlegget ble postet 19. april 2006 kl. 18:40 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

11 KOMMENTARER

  1. David sier:

    Haha, de e så gale. Et skikkelig artig lite innblikk i en liten «dagligintrige».

  2. Marita sier:

    versego;);)

  3. Ida sier:

    Du he kje funne ut noge meir om påskeegget fra «den hemmelige beundraren»?

    Når eg fortalte om dette te Mari sa hu, forresten: Årh, det e jo bare han sjøl så he lagt det ut sånn at folk sgo se det å tru at han he enn hemmelige beundrar…
    Å Bjørnar, strengt tatt trur eg nok at det e noge du KUNNE ha gjort. Men, så kjenne jo kje eg deg SÅ godt då…

  4. Bjørnar sier:

    Å, det glemte eg jo heilt av å skrive om. Det er foreløpig intet nytt i saken. Forøvrig må det nevnes at det slett ikke trenger å være en beundrer, men snarere en ydmyk sjel som hørte historien på fredag, syntes synd på en stakkar uten påskeegg, og derfor tok saken i egne hender. Hvem vet? (Jeg vil gjerne vite.)

    Og jeg må jo si meg enig, Ida. Det er noe jeg KUNNE ha gjort.

  5. Anita sier:

    Vil te mitt forsvar sei (te Jarle):

    DET VA KJE ÆG SÅ SA DET FUST!
    Det va en aen skyldig person (sga kje nevna navn) som ploppa ut mæ de fust..! Bare så dæ æ sagt.

  6. Anders S. sier:

    Gratulera Bjørnar. Endeligt ein ny blogg, morsom var den og. Så det kommer vel ein ny snart rekner eg med, kan jo ikkje stoppe 1mnd. til vettu.

    Ukjent påskeegg seier du. Det må ver ein ukjent beundrer, tenk som så eg har ukjent beundrer å lide gudd. Så kan du jo glisa av det i 8 uker.

  7. SomeonesD sier:

    Ja, det er en fantastisk gjeng, er det ikke vel? Gotta love’em.. Jeg kjenner jeg er spent på oppfølgereren!

    «Det mystiske påskeegget – Tilståelsen».

    Jah!… anyone!?

  8. Bjørnar sier:

    Hehehe! Du, Anita, eller hvem andre som sa det først hadde jo ingen forutsetninger for å vite at jeg ikke var kjent me den delen av historien, så dere kan jo på ingen måte lastes for det. Så ta det heilt med ro.

  9. Anita sier:

    Eeh.. Joh. Jarle ga oss streng beskje om å ikkje sei noge te dæg si du ikkje visste, men si du då fekk veda d, keffor ikkje sei resten?:P

  10. Ida sier:

    Håper det smakte:D

  11. PålB sier:

    He’s back! Kongeinnlegg, god formulering av en dagligdagssituasjon (nei vent nå litt, dette er jo PÅ INGEN MÅTE en dagligdags hendelse!).

    Til slutt: […] Å love å kjøpe påskeegg er selvsagt veldig passende i en slik anledning, og det er også passende å si at det var hyggelig tenkt og neida, det er jo ikke nødvendig, hvorpå den andre parten insisterer og jeg godtar med takk og begge glemmer det hele i samme øyeblikk. […]

    Så vilt massiv setning :o) Konge!

Legg til en kommentar