Livsnytelse

De siste dagene med sol og sommer har vært fantastiske. Jeg har tuslet rundt på Bryne, drøst litt med folk på torget, spist is, sittet i parken og lest, vært på Vik og spilt beachvolleyball, jeg har til og med badet i Åsenvannet (det var utrolig kaldt).

Det har vært gode dager — jeg sier «har vært», for det ser ut til at de er over for denne gang — og de har minnet meg på noe jeg nesten hadde glemt. Å være glad og ha det kjekt er en verdi i seg selv. Det er ikke noe jeg «kan unne meg» når jeg har jobbet hardt eller en belønning jeg kan gi meg selv når jeg har vært dyktig eller noe som er lurt å gjøre for å samle krefter av og til. Å nyte livet er en sentral del av å være menneske. Det er faktisk en verdi i seg selv.

Med det mener jeg at livsnytelse ikke eksisterer for et annet og større formål, men fordi vi er skapt til å leve harmonisk, og til å glede oss over og nyte alt som Gud har skapt.

Det er lett å glemme dette. Av og til må det sol og sommer til for å huske det igjen.