Livsnytelse

De siste dagene med sol og sommer har vært fantastiske. Jeg har tuslet rundt på Bryne, drøst litt med folk på torget, spist is, sittet i parken og lest, vært på Vik og spilt beachvolleyball, jeg har til og med badet i Åsenvannet (det var utrolig kaldt).

Det har vært gode dager — jeg sier «har vært», for det ser ut til at de er over for denne gang — og de har minnet meg pÃ¥ noe jeg nesten hadde glemt. Ã… være glad og ha det kjekt er en verdi i seg selv. Det er ikke noe jeg «kan unne meg» nÃ¥r jeg har jobbet hardt eller en belønning jeg kan gi meg selv nÃ¥r jeg har vært dyktig eller noe som er lurt Ã¥ gjøre for Ã¥ samle krefter av og til. Ã… nyte livet er en sentral del av Ã¥ være menneske. Det er faktisk en verdi i seg selv.

Med det mener jeg at livsnytelse ikke eksisterer for et annet og større formål, men fordi vi er skapt til å leve harmonisk, og til å glede oss over og nyte alt som Gud har skapt.

Det er lett å glemme dette. Av og til må det sol og sommer til for å huske det igjen.