Re: FAQ fra meg ang. G1 pÃ¥ Saron

PÃ¥l Berge sier:

Heisann! Jeg har forstÃ¥tt at fredagsmøtene/gudstjenestene pÃ¥ G1 har blitt kuttet ut. Jeg har ogsÃ¥ fÃ¥tt med meg at det er delte meninger om hva som skjer og hvorfor dette blir gjort. Kan noen svare meg — og eventuelt andre — pÃ¥ hva som er idéen bak fjerningen av de populære møtene? Det hadde vært veldig kjekt : )

Takk,
mvh PÃ¥l

Det er godt spørsmål, Pål. Og du spør fint. Finere enn de fleste!

Jeg skal prøve å svare så godt jeg kan.

Først av alt en presisering: Vi har tatt en pause fra gudstjenestene, og ikke en nedleggelse eller fjerning. G1-gudstjenestene vil gjenoppstå, men sannsynligvis i en annen form. Akkurat hvordan denne formen ser ut vet vi ikke helt ennå, og vil i stor grad avhenge av huskjerkene. Mest av alt handler det om at vi finner former som gjenspeiler identiteten vår, og som preges av hvem huskjerkene er.

Utgangspunktet er dette: Vi (dvs. ImF-Bryne, mest kjent som «Saron») er en kirke som er oppbygd av huskjerker. Det minste nivÃ¥et i menigheten er radarpar. Over det har vi smÃ¥grupper som til sammen utgjør en huskjerke. Disse huskjerkene utgjør et gudstjenestefellesskap (G1), og menigheten bestÃ¥r disse gudstjenestefellesskapene.

Gudstjenesten (eller møtet, om du vil) er samlingen av huskjerkene i G1 som kommer sammen til feiring og tilbedelse.

Vi har i den siste tiden sett at vi har gått oss inn i et spor, og litt av poenget med å ta en pause (i stedet for å bare endre gudstjenesten) er for å gi oss selv tid til å frigjøre oss fra bildet vi har av hvordan en gudstjeneste ser ut, og bruke tid til på å drømme om og snakke om hvordan det kan se ut i fremtiden.

Men egentlig er ikke gudstjenestene poenget.

Ã… leve livet som etterfølger av Jesus er vanskelig. Jesus sier selv: ”Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.» Vi trenger folk rundt oss som oppmuntrer, utfordrer og inspirerer oss, og som gÃ¥r veien sammen med oss. Ã… være en disippel er ikke noe en er alene. Det er et liv som leves i fellesskap med andre disipler.

Derfor er det vi har så vilt tro på huskjerker. Ikke fordi denne modellen er svaret på alt, men fordi det er den beste modellen vi har funnet frem til så langt for å leve livet sammen som etterfølgere. Men enten det skjer på den ene eller andre måten er vi avhengige av andre kristne. Og vi trenger å treffe de oftere enn annenhver fredag. Disippellivet leves ut i hverdagen, sammen med andre, og i vårt tilfelle: sammen med huskjerka.

Vi kommer etter hvert til å samles alle huskjerkene til gudstjenestefeiring, for vi tror også det er viktig å samles i et større fellesskap av og til.

Huskjerkene vil uansett forbli basisen og utgangspunktet for alt det andre.

Dette var kortversjonen. Om dette har jeg mye mer å si, men jeg håper det ga noen svar på spørsmålene dine, Pål.

Gi beskjed hvis noe er uklart eller du har andre spørsmål eller kommentarer. Og det gjelder også alle dere andre.

Dette innlegget ble postet 20. februar 2007 kl. 12:50 og er kategorisert under Kirke, Saron. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

3 KOMMENTARER

  1. Eli sier:

    Synes det er utrolig bra at dere våger å ta en pause og satse fullt og helt på huskirkene! Stå på og stol på at Gud vil la det lille sennepsfrøet vokse!

  2. PÃ¥lB sier:

    Ikke bare svarer du godt, du vet også å ta henvendelser på alvor og legge arbeid i svaret ditt. For begge disse tingene takker jeg deg for! Du er en veldig god mann Bjørnar, faktisk en av de beste jeg vet om. Den skal du jammen ha.

    Forøvirg var det veldig hardt Ã¥ si nei til Hemsedal i Ã¥r, og jeg skulle gjerne ha reist østover i morgen tidlig! Ikke se vekk i fra at jeg møter opp for Ã¥ fÃ¥ en bit av «Hemsedal-følesen» — den som begynner ved oppmøte pÃ¥ Saron, og som ikke er over før Søndag kveld. Hemsedalturene er ikke bare snowboarding i Norges svar pÃ¥ alpene, det er en FANTASTISK sosial opplevelse!! Alt dette vet du — sÃ¥ kos deg! Og alle dere andre!

    -PÃ¥l, som motvillig trosser tradisjoner ;-)

  3. Bjørnar sier:

    Takk skal du ha, Eli. :)

    Og Pål Berge: Takk skal du pigede ha! Det var sannelig oppmuntrende ord. Du er en sjefskar, Pål. :) Det varmet hjertet mitt å se deg på parkeringsplassen på M44 kl. 0630 en onsdagsmorgen. Massivt!

Legg til en kommentar