A tab doesn’t say ANYTHING about rythm and groove

Det er fredagskveld, en av de døde kveldene der det ikke skjer noe som helst. ThomasB, Kristian, Asbjørn og Johannes sitter i stua Reeholen 57 og snakker om løst og fast.

Johannes bemerker at han irriterer seg særlig mye over at Thomas alltid kommer med et nytt gitarriff rett før de skal spille på G2 gudstjeneste, slik at han aldri får tid til å øve det inn. ”Spill heller sånn,” sier Thomas, og Johannes sliter som en hund med å få det til når de skal spille.

Han nevner at han kanskje tenker å ha med seg noen ark med tabulatur (gitarnoter) når han kommer i Reeholen, slik at han skrive det ned når Thomas viser noe. Så kan han øve det inn på forhånd i stedet for å bli overfalt med nye gitarriff hver eneste G2 gudstjeneste.

Asbjørn ser med skeptisk mine bort på Thomas og Johannes, og fnyser: ”Ja, men en tab sier jo ingenting om… rythm… and groove.”

Hele rommet eksploderer i entusiasme. ”Rythm and groove!” roper de. Akkorder prøves ut, stemmer blir lagt på (mange i tallet), og senere på kvelden går det så langt at Thomas, Johannes og Tom Rune går i studio og spiller inn hit’en ”The Tab”.

Ha ha ha! Den er fan-pigede-tastisk. Hør på den:

”The Tab”

Livingroom, sitting here in the livingroom.
Drinking tea with milk and sugar i
No more war we have our peace.

Suddenly, all my troubles seems so far away
Joey says that he the tab can play
Asbjorn rises up and says

A tab doesn’t say anything about rythm and groove
Rythm and groove, rythm and grooooooove

Postet 12. mars 2007 i Historier | 11 kommentarer »

Manglende ferdighet #372: Drivstoffylling

Jeg får ikke helt til dette med biler.

For noen uker siden greide Asbjørn og jeg å nesten ødelegge bilen til Ingvild og Ole. Masse røyk inn gjennom dashbordet og dårlig stemning. Midt i en tunnel. Ikke bra.

I tillegg viste det seg at vi hadde fylt feil bensin. Asbjørn spurte: ”Det er vel 95 blyfri vi fyller?” Jeg svarte: ”Ja, det er vel det. Bruker ikke alle biler 95 for tida?” ”Jodå, de gjer nok det.”

Vi skulle fylt 98.

Det fungerte for så vidt, rent bortsett fra at motoren ikke vil stanse når vi slo av tenningen. Ingen strøm på, alt er skrudd av, men motoren fortsetter å gå. Veldig merkelig. Måtte sette den i høyt gir for at den skulle dø, og selv da hørtes den ut til å ville hoste videre.

For noen dager siden skulle Astri og jeg fylle bensin. Astri ville betale i kassen inne, for hun hadde ikke prøvd ut dette med å betale med kort rett i bensinpumpa. ”Ingen problem,” sier jeg eplekjekt. ”Jeg skal vise deg jeg, Astri.” Endelig en sjanse til å vise frem noen skills. Jeg er en ridder i skinnende rustning.

Jeg får kortet og går bort til pumpa. ”Du setter det bare inn her,” sier jeg, og skyver kortet halvveis inn for at maskinen skal ta det. Ingen motstand. Merkelig. Jeg skyver det helt inn. Fortsatt ingen motstand. Kortet går verken inn eller ut, og jeg har stappet det for langt inn til at jeg får det ut igjen med fingrene. Jeg ser på pumpa. ”KVITTERING” står det med store, feite bokstaver over hullet jeg har stappet kortet inn i. Hm.

Astri blir litt stressa. Jeg klør meg i hodet.

Jeg går inn for å høre om jeg kan låne en tang eller lignende for å fiske ut kortet med. Jeg kommer ut med et nøkkelsett for å åpne pumpa. Etter litt fikling får vi opp kvitteringsautomaten. Det er masse ledninger og styr. Jeg blir litt oppslukt av hvordan det hele henger sammen baki der, og holder på å miste hele greia i bakken. Kommer plutselig på at vi har et kort vi må få ut.

Etter mer fikling vipper endelig fronten av kvitteringsskriver fremover og kortet daler pent ned på bakken. Nice. Jeg prøver å stappe ting sånn noenlunde på plass, men maskinen piper når vi har satt på dekselet, og vil heller ikke skrive ut kvitteringer.

Jeg klistrer på en ”I ustand”-lapp og håper det ordner seg av seg selv.

Kortbetaling på bensinspumper? Dritlett.

Postet 9. mars 2007 i Historier, Livet | 5 kommentarer »

Blogge-tikken på gjennomreise

Jeg er blitt tikket av PålB.

Sånne kjedegreier som dette er noe av det verste jeg vet, men denne saken her er litt interessant siden den inviterer folk til å dele juicy historier om sine merkelige og ofte skjulte sider. Konge!

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir «tatt» må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som «har den», og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt «tatt», og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1. Jeg liker å lese. En gang vi hadde en lesekonkurranse på barneskolen som gikk over tre-fire uker fikk vi diplom etterpå der stor på hvor mange sider vi hadde lest, 500 sider ga «Den lille Lesehesten», 1000 sider ga «Lesehesten» og 1500 sider ga «Den store Lesehesten». Jeg har ennå et diplom der det står at jeg leste 2800 sider. Jeg liker å lese. Og å konkurrere. I dette tilfellet en slagferdig kombinasjon.

2. Jeg er sannsynligvis mye mer datanørd enn du tror. Jeg har et enkeltmannsforetak som jeg utvikler nettsider og gjør litt dataarbeid med. I perioder har dette vært hovedinntektskilden min. Jeg kan sitte mange timer foran dataen uten å gjøre noe fornuftig, bare finne ut av ting og hvordan de fungerer. Altfor mange timer.

3. Jeg er egentlig beskjeden. I begynnelsen av tenårene var jeg veldig beskjeden. Over tid har jeg lært meg å mestre det og ikke la det kontrollere meg. Jeg er likevel fortsatt litt ukomfortabel i møte med nye mennesker, da kjenner jeg at beskjedenheten banker på.

4. Jeg har spilt fløyte (aka. tverrfløyte) i seks år. Jeg ble ganske god etter hvert, men er fortsatt bitter på mor og far for at de ikke tvingte meg til å spille f.eks. gitar eller et eller annet det går an å bruke til noe!

5. Jeg blir veldig engasjert i lek og spill, og er en meget dårlig taper. Jeg kan bli dritsur av å tape i et spill, noen ganger så sur at resten av kvelden blir ødelagt av det. Jeg er en like dårlig vinner, og klarer ikke la være å gjøre narr av og tråkke på de jeg har slått — nettopp den type oppførsel som gjør meg rasende når jeg er den tapende part.

6. Astri og jeg ble sammen over SMS.

Oppdatering: Jeg bare fleiper. Punkt seks her er nok ren løgn. Vi er ikke fjorten år.

Kem fillen er det igjen å tikke?!

Hm, jeg tikker: Olaug og Oddgeir, Einar André, HanneH, Fartein, Steinar og ArneB.

Selvsagt er det ikke lov med gjentikken.

(via)

Postet 8. mars 2007 i Smått og stort | 12 kommentarer »

Astri + Bjørnar = sant. :)

(Jeg skulle si fra Astri at hun var ganske trøtt, og at hun derfor ikke klarte å holde øynene helt oppe på dette bildet. For min egen del har jeg ingen unnskyldning.)

Postet 5. mars 2007 i Ukategorisert | 24 kommentarer »

Denne evinnelige balansen

Jeg finner ikke ut av det. Ting går i bølger. I perioder er det utrolig mye å gjøre, andre ganger nesten ingenting. I perioder er jeg vilt mye med folk, andre ganger veldig lite.

Og jeg overkompenserer. Når det er for mye tar jeg den for langt i å gjøre lite. Når det så roer seg tenker jeg at jeg har all verden med tid, og så tar jeg på meg for mange ting.

Livet skal jo pendle mellom arbeid og hvile, så det er greit at det svinger litt (og jeg liker at det er perioder med mer og perioder med mindre stress heller enn at alt er på det jevne), men må det være så voldsomt?

Hekkan, det skal ikke være lett.

Kanskje jeg heller må være fornøyd med tingenes tilstand og glede meg over at ting svinger? Det meste annet i verden er jo innrettet etter rytmer og svingninger.

Postet 1. mars 2007 i Livet, Tenkeboksen | Ingen kommentarer »