Arkiv for mai, 2007
Who does not prefer civility to barbarism?
Fra C.S. Lewis, The Four Loves:
We hear a great deal about the rudeness of the rising generation. I am an oldster myself and might be expected to take the oldsters’s side, but in fact I have been far more impressed by the bad manners of parents to children than by those of children to parents.
Who have not been the embarrassed guest at family meals where the father or mother treated their grown-up offspring with an incivility which, offered to any other young people, would simply have terminated the aquaintance? Dogmatic assertions on matters which the children understand and their elders don’t, ruthless interruptions, flat contradictions, ridicule of things the young take seriously – sometimes of their religion – insulting references to their friends, all provide an easy answer to the question “Why are they always out? Why do they like every house better than their home?” Who does not prefer civility to barbarism?
Et stort, hårete mål for Norge
Jeg har nettopp lest Ona fyr, skrevet av Ingebrigt Steen Jensen.
Steen Jensen er reklamemann, og har også i flere år skrevet for Vårt Land en gang i måneden. Han tar noen ting utrolig på kornet, og går veldig mot strømmen på en del ting som jeg slett ikke forventet at han ville gå mot strømmen på.
Les bare dette, det setter ting litt i perspektiv:
Alle duster jeg kjenner hater politikere også. Derfor har jeg vært en innbitt motstander av politikerforakt, men dessverre er motstanden min blitt svekket de siste årene. Det er nemlig ikke slik at folket får de politikerne de fortjener, men at politikerne får det folket de fortjener. Akkurat som ledere får de medarbeiderne de har gjort seg fortjent til, og den kulturen de har vært med på å skape.
Våre politiske ledere burde ha alle muligheter for å gjøre storslagne ting, ettersom Norge er i en unik situasjon i verden, ja i verdenshistorien.
Aldri før har et stabilt, homogent demokrati hatt de mulighetene vi har nå. Vi er gjeldfrie. Vi har flere hundre tusen millioner kroner i banker og verdipapirer utenlands. Vi velter oss i rikdom, og vi kommer til å velte videre i alle de tiår vi kan overskue.
Vi er verdens nybakte lottomillionærer, med den forskjell at det er samme spiller som får syv rette hver gang.
Vårt største problem er at vi er overmette. Vi er den feteste gutten i klassen, og rundt oss sitter det skinnmagre klassekamerater av alle hudfarger. Hvert år får den stappmette gutten plassert en ny, gedigen kake foran seg, bakt av to hundre eller tre hundre tusen millioner kroner i budsjettoverskudd. Og gutten er ikke bare fet og mett, han er så propp full av mat at han ikke kan spise en bit til, da sprekker han, eller overopphetes, som det heter i departementet.
Så hva gjør han? Gjør han det ethvert tenkende menneske ville gjort? Deler han kaken med de andre?
Neida. Han skjærer et lite stykke, et ørlite et, 0,72 % av kaka skjærer han ut og deler. Da blir noen veldig sinte, de synes det er hjerteløst og at han burde gitt bort mer – 0, 83%, for eksempel. 0,72 % er hjerteløst, men 0,83 ville vært aldeles strålende.
Dette er Norge. Så stappa mett at vi ikke kan få i oss en bit til uten å overopphetes, men likevel ute av stand til å dele med andre. I stedet har vi funnet en genial løsning: Vi fryser ned kaka, en ny kake hvert år, så vi kan spise dem alle sammen når vi blir gamle.
For 1/5 av neste års kake kunne vi sannsynligvis gitt alle verdens HIV-positive barn medisiner mot AIDS. Vi kunne gitt millioner av mennesker rent vann og mat nok til å spise seg mette. Men vi gjør det ikke. Fellesskap, solidaritet, omsorg og viljen til å dele er ikke der lenger. De vil si, den er der i folket, det er jeg hellig overbevist om, men den er der ikke i politikerne våre, og når de snakker seg øre og varme om innslagspunktet for tippskatten, blir vi sånn vi også. Ledere som byr oss små tanker, får små mennesker å lede. Tenk om de i stedet hadde injisert oss med BHG [Big Hairy Goal], med et stort hårete mål for hva NORGE kan bli!
Vi kunne blitt et eksempel for verden. Klassekameratene våre, både de velfødde og de skinnmagre, kunne pekt mot nord og sagt ”look to Norway”. De på landet som deler kaken sin med de andre! Se på landet som har tatt miljøproblemene på alvor og løst dem, som gir bøndene en lønn de kan leve av og barna sine begeistrede skoler! Vi kunne gjort det. Vi kunne vokst, som enkeltmennesker og som nasjon, vokst oss større enn vi trodde vi kunne bli. Og vi ville stått på stolene og jublet.
Men vi gjør det ikke. Vi utfordres ikke til å vokse, det appelleres ikke til det største og beste i oss. Vi øker innslagspunktet for toppskatten, men krymper som mennesker. Vi moderniserer fylkeskommunen, men går baklengs som nasjon. Vi går ikke ut i verden og forandrer den, vi tasser til fryseboksen med en ny kake som vi skal spise når vi blir gamle.
En venninne av meg var på fest i romjula i fjor, og det ble ikke spart på noe. Det var forrett, mellomrett og hovedrett, det var oster og desserter, viner og konjakker, og til slutt peste sidemannen hennes av forspisthet og sa: ”Nei, skal jeg ha mer nå, må jeg ha det i kontanter.” Dette er Norge.
Zürich
Jeg har vært i Zürich en ukes tid.
Aleksander og John Lende og meg selv har vært nede for å besøke ND (uttales Andy) og Sophal Strupler, som var på besøk her på Jæren i høst i forbindelse med JAM, og for å besøke menigheten de er en del av, ICF Zürich.
Det som kanskje gjorde størst inntrykk, var hvordan hele menigheten virket til å være gjennomsyret av en av de viktigste verdiene til ICF, begeistring over livet.
En av måtene dette kommer til uttrykk på er at ICF-konferansen er kjent for sin Party Zone som åpner etter kveldsfeiringen (med det velfortjent navnet celebration). Party Zone er en svær hall med liveband, dansegulv, bar, diskolys, røykmaskin, Playstation, pokerbord og høy, høy musikk. Kombiner dette med en litt annen alkoholkultur enn i Norge, de har f.eks. egen bar med alkoholservering i kirkebygget, så kan du forestille deg at det var god gang. Det tok fillen flatt av. Haha! Her er det bare å slippe seg løs.
Hjemme hos Nd og Sophal var det pokerspilling nesten hver kveld/natt. Jeg har funnet uant glede og spenning i Texas Hold’em. Ring meg neste gang det blir gang på noe poker her hjemme. (Denne går ut til Vidar, EirikB, PålB og andre som kjenner seg kallet.)
Det var fullt kjør med konferanse fra morgen til kveld de fleste av dagene, en slags samling av kirkene ICF (International Christian Fellowship) har plantet. De har plantet ca. 15 kirker rundt om i Europa de siste åtte årene. (Bl.a. en i Kristiansand, noen som vet noe om dette?)
Aleksander og John må vel kunne sies å være ekstremt ekstroverte. De hilste på alle de så, og på slutten av uka hadde jeg inntrykk av at de kjente samtlige mennesker i menigheten. De virket til å finne intens glede i å treffe nye folk. For min egen del er det å hilse på og småsnakke med alle ukjente jeg treffer i stor grad min personlige definisjon på et mareritt. Så det var jo en *konge* kombinasjon. Jeg strekkes stadig på dette. Det er sikkert bra for meg.
Andre høydepunkter: John og en gjeng som badet i en elv midt i byen, midt på natten. (Jeg måtte stå over pga. sykdom. Æresord.) Lavpunkt: Klesshopping med Alex. Å hendelse, klesshopping suger så vilt.
Men alt i alt: En kongeuke. Nå er jeg glad og sliten. :)
Bjørnar, der Zugfährer
Så… La meg fortelle om denne togturen som endte opp på 40 timer.
Festen begynte på Bryne kl. 23:15 søndag kveld med nattoget til Oslo. Jeg var nokså hardt forkjøla, og satt og hostet og snufset i sittevogna jeg skulle tilbringe natta i.
På stolen min lå det en liten plastpose med følgende innhold: 1 stk. teppe, type fleece. 1 stk. sovebriller (sånne tøygreier til å ha over øynene for å få sove), 1 par ørepropper. Sjenerøst, NSB, meget sjenerøst faktisk. Du får til og med beholde det hele.
Jeg sov lite den natta. Det suger å sove i oppreist posisjon, og spesielt når det klør helt hinsides i halsen hver gang du må puste ut. Jeg hostet meg fra Bryne til Oslo.
I Oslo hadde jeg en god stund å vente før det neste toget mitt gikk, så jeg pratet litt med Bertel, og hadde et lite slag sjakk med Pål Hovstad (a.k.a. Hooves). Hooves er en veldig morsom mann. Få ham til å fortelle om hvordan han bor neste gang du treffer ham.
Reisen videre fra Oslo til Malmø bydde ikke på videre problemer. Jeg klarte til å med å bli kjent med en svensk kar som var på vei hjem til Malmø fra Gøteborg (det må vel kunne sies å være mer hans fortjeneste enn min).
I Malmø, nå sent mandag kveld, kom det en mann i slutten av 50-årene bort og begynte å snakke med meg der jeg satt på benken min. Han begynte ivrig å fortelle et eller annet, og jeg fattet ikke halvparten av hva han sa, selv om han snakket svensk. Etter en stund skiftet han over til engelsk og fortalte videre.
Det gikk en stund før jeg forsto at han faktisk var veldig full. Jeg trodde lenge at han bare var gammel og ensom, og sannsynlig var han det også. Han fikk iallefall fortalt meg hele livshistorien sin om livet som sjømann før jeg måtte gå for å rekke toget mitt.
På dette tidspunktet så jeg frem til en god og lang natts søvn i sovekupé på nattoget til Berlin. Sovekupe på tog er konge. Den sakte gynginga i toget er perfekt å sovne til.
Jeg gledet meg helt til det ble klart for meg at en svensk skoleklasse på tur okkuperte 90% av kupéen jeg var i. En svensk skoleklasse på tur bråker akkurat så mye som en skulle forvente. Det ble ikke rare søvnen den natta heller.
Togturen fra Berlin til Zürich forløp uten flere insidenter, og vel fremme i Zürich blir jeg nå konsekvent presentert som Bjørnar, the train traveller (der Zugfährer). Andy forteller at jeg er kommet hit med tog, og først ser alle ut som at de tror han lyver, så peker de på meg og ler.
Til Zürich
Reisingen vil ingen ende ta.
Hjem fra hyttetur i dag, og videre nå i kveld med retning Zürich, Sveits.
Vi snakker nattog til Oslo, tog videre gjennom Sverige og Tyskland til Sveits.
Estimert reisetid: 36 timer.
John Lende, Aleksander Lende og jeg skal besøke Nd Strupler som var her i forbindelse med JAM i høst. Det skal være en konferanse og noe greier, men mest av alt henging og herjing. Det blir sweet.
God tur!
Hyttetur med huskjerka
Til søndag.
Sjuk
Hekkrans møkkings drit.
Språkkurs / 3d ministries
Kent og jeg underviste språkkurset (a.k.a. Lifeshapes) på Saron sist helg.
Det var fascinerende å undervise sammen med ham. Vi er like på mange ting, men vi har ofte veldig forskjellig innfallsvinkel, og det skaper en del spennende situasjoner der vi både utfyller hverandre godt og bryner oss på hverandre. Det er konge.
Hver gang jeg underviser språkkurset blir jeg slått av hvor nyttig det er, og hvor omfattende det er. Det setter utrolig mange ting i system og perspektiv, og er en veldig god hjelp til å forstå prosesser i meg selv og andre og gjøre noe med det på en god måte.
Folkene som har utviklet språkkurset/Lifeshapes har laget en nettside som er meget bra. Det er vilt med ressurser der, og det hele ser veldig nice ut.
Sjekk det ut: 3d ministries.
FILM: Stranger Than Fiction
Denne filmen er på mange måter Spider-Man 3s rake motsetning.
Stranger than Fiction er uforutsigbar og original. Og ganske merkelig.
Harold Crick lever tidenes A4-liv. Han pusser hver tann 64 ganger. Han teller alt han gjør og timer alt til minste detalj.
Helt til en kvinnestemme plutselig bryter inn og kommenterer livet hans. Det viser seg at det er fortellerstemmen til en kvinne som skriver en bok om ham. Men de lever tydeligvis begge i real life, for en dag ringer han henne. Det vil si: Hun skriver det, men det skjer samtidig på ordentlig. Veldig spesielt.
Dette er komedie utenom det vanlige. Will Ferrel gjør en meget bra rolle som Harold Crick. Dustin Hoffmann er også med som en meget eksentrisk litteraturprofessor. Haha!
Anbefales.
FILM: Spider-Man 3
For lang.
For mange klisjéer.
For overspilt.
For banal.
Forutsigbar.
Ikke verdt å se.
- The Believers Heaven. Ha ha ha! Fantastisk! Og på samme tid: trist. (via) (0)
- Norway Keeps Nest Egg From Some U.S. Companies. Artikkel i New York Times om Det norkse pensjonsfondets (også kjent som Oljefondet) utestenging av enkelte amerikanske bedrifter på grunnlag av fondets etiske retningslinjer. (0)
Krigens grusomheter skjer ikke bare på slagmarken
Mange steder blir systematisk voldtekt i økende grad brukt som del av en bredere strategi i krigføringen. Målet er å sette skrekk i sivilbefolkningen og true fienden ved å angripe familie og venner.
Se Røde Kors sin nye film her: http://atvs.vg.no/player/index.php?id=9016
Og gå inn på Røde Kors sine nettsider og les mer her: http://www.redcross.no/
(via Jon Arne)
Harry Potter and the Order of the Phoenix
Trailer av Harry Potter and the Order of the Phoenix.
Premiere: 13.07.2007
Sweet! Det blir stadig mørkere og dystrere.
Må snart lese meg opp igjen på de siste bøkene som forberedelse til filmen og den siste boka.