Arkiv for juli, 2007

Harry Potter-mania

Harry Potter er i vinden for tida.

Forrige fredag kom Harry Potter og Føniksordenen på kino, og på lørdag kommer syvende og siste bok, Harry Potter and the Deathly Hallows.

Jeg gikk og så Føniksordenen på fredag. Filmene blir, som bøkene, stadig mørkere både i innhold og stemning. Føniksordenen er utrolig kompakt og innholsmettet, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at det er drøye to timer film basert på en bok på 800 sider.

Filmen er et fyrverkeri, med full fart gjennom det hele. Den ligger overraskende nær opp til hovedhistorien i boka, og inneholder mer action og kjemping enn de tidligere filmene. Voldemort er tilbake, Ministry og Magic tar over Hogwarts, og det hele kulminerer i en dødelig kamp i Ministry of Secrets.

Jeg hadde på forhånd hadde jeg lest meg opp på boka, og det var påfallende hvor mye av sidehistoriene og hvor mye av følelsene til hovedpersonene som går tapt på veien fra bok til film. Det er ikke til unngå å si det: Bøkene er, som nesten alltid, best.

På lørdag kommer altså syvende og siste (?) bok, Harry Potter and the Deathly Hallows. Spekulasjonene er ville, det er finnes like mange teorier som det er lesere om hvordan det avgjørende møtet mellom Harry Potter og Voldemort ender. Så løp og kjøp.

(Jeg skulle si fra Jarle at den nye boka er i salg hos Orre Libris på Bryne. Det var altså på Libris, gå og kjøp boka på Libris på Bryne. Jepp. Det var dagens reklame. Takk for nå.)

Patton Oswalt on old woman giving birth

Ha ha ha! Veldig, veldig morsomt! Oi oi oi… (via)

«You seem to hear something back from the silence!»

Fra Bono on Bono: Conversations with Michka Assayas:

We [my father and I] used to go down to the pub on Sundays and we would dring together. We drank whiskey, Irish whiskey, of course. Occasionally, he would ask a real question, meaning I had to give him a real answer. It was always about my belief in God: «There’s one thing I envy of you. I don’t envy anything else,» he said to me on time.

But think about it: I was singing, doing all the things he would have loved to have done, had a creative life. He said: «You do seem to have a relationship with God.» And I said: «Didn’t you ever have one?» He said: «No.» And I said: «But you have been a Catholic for most of your life.» — «Yeah, lots of people are Catholic. It was a one-way conversation… You seem to hear something back from the silence!» I said: «That’s true, I do.» And he said: «How do you feel it?»

I said: «I hear it in some sort of instinctive way, I feel a response to a prayer, or I feel led in a direction. Or if I’m studying the Scriptures, they become alive in an odd way, and they make sense to the moment I’m in, they’re no longer a historical document.» He was mind-blown by this.

Folk er ofte det beste

Jeg er tilbake fra OASE, og det har vært en meget bra uke. For min del var det folkene vi hang med, både gamle og nye kjente, som gjorde uka best.

Første kvelden var Jonsi og jeg inne på Voksen-OASE-møtet, og jeg må si at det var en litt spesiell kultur. Jeg følte meg litt som at jeg var førti år, og litt at dette var en greie jeg ikke var helt inni, men sto litt utenfor og så på. Og av det jeg så var det noen ting som var veldig bra, og som jeg likte veldig godt. Andre ting forsto jeg ikke og syntes var litt sært.

Vi fikk iallefall skaffet oss bånd for å komme inn på Ten-OASE, som var i nabohallen, og det var brått mye mer vår stil. Lovsangen og hele stemningen var konge, og det var som å komme hjem. Så vi ble der resten av uka. (Litt merkelig, når jeg tenker over det, å reise på festival for å komme hjem…)

Det var en del veldig bra seminarer og taler. Mike Breen er helt utrolig til å undervise, og han er en fantastisk morsom mann. Jeg vet om få som er så dyktige historiefortellere som han, og jeg hadde periodevis vondt i magen av å le for hardt for lenge.

Men som nevnt var det folka og henginga som var det beste. Vi har drukket mye kaffe, spist mye god mat og fortalt mange gode historier. Gi meg de tre tingene, og jeg er mer enn fornøyd.

OASE 2007

I dag går turen for min del til OASE i Fredrikstad.

Tror det blir veldig, veldig bra.

Tilbake på søndag.

«Kjenner du …?»

Første spørsmål når en blir kjent med en ny person er som regel «Hvor kommer du fra?»

Det neste er ofte «Kjenner du …?»

(Og hvis vedkommende er kristen er sjansen stor for at svaret er ja; kristen-Norge er helt utrolig lite. Jeg tipper en kristen kjenner samtlige andre kristne i Norge gjennom maks tre ledd. Kristen-Norge er på størrelse med en ert.)

Hvor kommer denne påtrengende trangen til å finne ut om en har noen felles bekjente fra? Det virker nesten som at vi plassere folk et eller annet sted, og at en felles bekjent er det eneste virkemiddelet vi har. Og hvis vi faktisk har en felles bekjent er som regel responsen et enkelt «Åja.» Det er utrolig merkelig.

Det er også interessant at hjemsted er en så stor del av vår identitet, selv etter at en evt. har bodd borte fra hjemstedet i mange år.

Mennesker er fillen rare.

KINO: Ocean’s 13

Jeg var litt avventende til Ocean’s 13, for det er jo ingen tvil om at at 12eren sugde vilt.

Traileren for denne så likevel lovende ut («Are you… are you watching Oprah?»), og jeg må si jeg ble positivt overrasket.

Dette er jo selvsagt lett underholdning, men som underholdning er den fantastisk. Masse kjappe replikker, mye humor, et innviklet plot som gjør at du aldri vet om du egentlig har fattet hva som foregår før historien vrir seg over i en helt ny retning. Den er faktisk nesten på høyde med eneren (Ocean’s 11).

Jeg storkoste meg store deler av tida, og måtte le høyt noen ganger. Veldig mange gode karaktertolkninger, der alle overspiller helt ut til grensen av det tillatte. Du kan se at de har hatt det gøy med å spille inn denne filmen.

Se forresten også dette intervjuet i TIME (et kongeintervju, haha), der det virker som at de på mange måter fortsatt er inne i rollefigurene sine. Friker.

Ferie :)

Foto: monkeyc.net (flickr)

Jeg har begynt på ferien. Fire lange og gode uker ligger foran, og det blir fan-pigede-tastisk!

Dagene går cirka sånn som dette:

Stå opp i tolv-tida. Spise frokost. Gå ned på biblioteket, se om det skjer noe der (det gjør det ikke). Stikke ned på Mezzanin og lese litt. Kanskje spille litt beachvolley. Spise middag. Spille litt dataspill (noe jeg liker veldig godt, men aldri får/tar meg tid til utenom feriene). Henge med folk på kvelden. Sen kaffe og drøs på natta. Lese en god bok på senga. Legge meg i tre, fire-tida.

Gjentas til sommeren er over eller total kjedsomhet overtar.

Sweet.

P.S.: Tidenes Facebook-statusmelding: «Bendik [Baasland] is having facebook-vacation (not vacation from facebook, but he is spending his vacation on facebook).»