Sjenerøsitet, eller: En hyllest til familien Lende

Jeg har som nevnt vært på retreat noen dager. Jeg var på hytta til familien Lende. Den ligger utenfor Egersund, ute ved kysten, med fantastisk utsikt over havet. Det er et fantastisk sted.

Jeg bladde gjennom deres, og den er full av hilsener fra en mengde takknemlige mennesker som har lånt hytta. Det er mange som har skrevet i denne boka. Det er hilsener av typen «takk-for-at-vi-fikk-være-her-sammen-med-dere», men også en gjeng med hilsener av typen «takk-for-at-vi-fikk-være-her-på-egen-hånd».

For familien Lende inviterer ikke bare folk til å besøke seg på hytta (de gjør det også), men de låner den ut til at andre kan bruke den fritt når de selv ikke bruker den. Og ikke bare til sine nærmeste og mest betrodde venner, men også til venners venner og til dels ukjente som har behov for det. Det er uvanlig sjenerøst.

Dette kommer selvsagt ikke ut av ingenting. Sjenerøse handlinger kommer av en sjenerøs livsstil, og Lende-hjemmet har, etter det jeg har hørt og fanget opp, alltid vært et av disse «åpne hjemmene» som er utrolig attraktive. Det er hjem som ofte er fulle av folk, som både har en brødskive å gi og et øre å låne, som gjør at folk føler seg komfortable og i noen tilfeller mer hjemme enn i sitt eget «hjem», der unger og ungdommer føler at de hører til.

Dette er sjeldne hjem. Og utrolig betydningsfulle.

Takk for lånet av hytta, Lende. Men enda mer takk for at dere viser meg mer av hva det vil si å være sjenerøs.