Arkiv for oktober, 2007

Ord i vinden

Tenk at vi har litteraturdager på Bryne! Det er jammen fantastisk.

Margrethe Orre, eier av Orre Libris, er i ferd med å etablere Ord i vinden som en mini-litteraturfestival på forblåste Bryne.

Jeg var på den ene boklesingen i går, høykulturell som jeg gjerne vil være. Det var Nils Henrik Smith (fra Bryne!) og Tom Egeland som fortalte og leste litt fra bøkene sine.

Det er interessant at det er såpass mange lokale, unge forfattere som kommer ut med bøker for tida. I Jærbladet sto det nettopp om Preben Z Møller fra Klepp som har skrevet bok om kvinner som undertrykker menn (ikke den vanlige versjonen, altså). Tidligere har Jan Zahl skrevet historien om Kaizers, og jeg kan sette en del penger på at Kristine Stensland kommer med bok om noen år.

Nils Henrik Smith debuterer med Manhattan Skyline, som har følgende baksidebeskrivelse:

Aksel Eriksen kjenner seg henrykt og oppløfta over å sjå terrorangrepa på World Trade Center på tv. Det går opp han at han er ein av dei; terroristane. Han involveras i noko han berre kallar Planen, og som kan minne om eit terrornettverk.

Boka virker nokså spesiell, og ganske interessant. Smith er bare 27 år, og kommer som nevnt fra Bryne. (Det er mulig!) Jeg kunne også tenkt meg å skrive en roman. Han sa han brukte ca. to år på å skrive den, men det vet jeg fillen ikke om jeg har tålmodighet til.

Tom Egeland har skrevet Paktens voktere, som virket til å være et populærvitenskapelig eventyr, noe á la Da Vinci-koden, bare at det her handler om Olav den Hellige som invaderer Egypt og raner et gravkammer. Dette er ikke historisk korrekt, noe forfatteren også er tydelig på, men han bygger altså historien sin rundt noen historiske fakta og dikter videre på de. Sikkert grei underdholdning, uten at jeg har lest noe av Egeland før.

Ord i vinden anbefales, men egentlig kun hvis du er mer enn normalt interessert i litteratur.

FILM: Slaget om den forbudte by

Å, for en elendig film.

Den var regissert av folkene bak Snikende tiger, skjult drage, Hero og Flyvende dolker. Traileren så vilt bra ut. Alt lå til rette. Forventningene var høye. Skuffelsen var enorm.

Asbjørn hadde lyst til å reise seg opp og rope “Drittfilm!” Han burde ha gjort det.

Alt som var av acionscener var med i traileren. For det meste var det bare utrolig kjedelig. Resten var deprimerende.

Ikke se den.

Back to the 80′s

Back to the 80's

Øystein Sunde?!

ECPN, Budapest

ThomasR, Kent og jeg har vært i Budapest for å delta i et læringsfellesskap om kirkeplanting denne uka.

European Church Planting Network (ECPN) er et nettverk av kirker og organisasjoner som kommer sammen for å finne ut sammen hvordan vi kan få plantet flere menigheter i Europa. Europa er, tro det eller ei, den verdensdelen i verden som har færrest kristne sammenlignet med folketall.

Vi samles to ganger i året, hver gang på meget pene hotell med vilt mye god mat, alt sponset av noen rike amerikanere som har mye penger og lyst til å se flere kirker plantet i Europa. Sweeeeeeet.

Denne gangen bodde vi på et spa-hotell i Budapest, men det ble fillen ikke tid til en eneste spa. Det var tett program fra morgen til ettermiddag, og på kvelden var det ut på restaurant og spise og henge ut. Utrolig kjekt, og ganske slitsomt for introverte sjeler som oss tre pastorene fra Bryne.

Den største forskjellen fra sist gang vi var samlet for seks måneder siden, var at det var betydelig flere som tenkte plantinger utenfor sin egen by og sitt eget land. Det er noe seriøse greier på gang i forhold til Europa, over hele linja. Det bli veldig interessant å følge den utviklingen.

Det var noen gode dager, sammen med utrolig gode folk. Det er et vanvittig lærerikt miljø, der det ikke er fokus på å få inn den siste og hippeste undervisninga, men å lære sammen og av hverandre.

Fikk ikke sett så vilt mye av Budapest denne gangen, men Jaltos Pigede og jeg var innom da vi var på Interrail i fjor sommer, så jeg kan gå god for at det er en veldig fin by. Reis dit hvis du får mulighet.

Hyttetur med ungdomsledere

Jeg var på hyttetur forrige helg. Det var sjefs.

Vi var en gjeng på fjorten stykker fra fire forskjellige ungdomsarbeid på Jæren som reiste ned på en hytte på Sørlandet — sjenerøst utlånt av familien Oma — for å bygge relasjoner og bli kjent med hverandre. Hvis vi skal ha enhet mellom menighetene på Jæren (og det skal vi) må vi i alle fall bli kjent.

Det var en heisa tur uten program, men med mye latter, burn’er, spill og gode historier. På lørdagskvelden hadde vi en liten samling der vi delte litt fra hva som skjer i ungdomsarbeidene våre, og ba for hver gjeng fra hvert sted. Gud ga oss masse profetiske ord til hverandre, og det var en utrolig fri og avslappet stemning å være i og be sammen i. Vi lovsang veldig høyt og til dels veldig falskt. Haha! Konge.

Helen og Anders

Eirik gjør seg morsom

Young gun

Skriving i hyttebok

Det er utrolig mange gode folk involvert i ungdomsarbeid på Jæren. Veldig kjekt å bli bedre kjent med flere av de.

Lørdag ettermiddag hadde jeg litt behov for å være alene, og en tur ut i havkajakk hjalp betraktelig. Det var dritdigg å padle utover fjorden. Jeg følte meg egentlig ganske liten i en liten kajakk på det store havet, men det ga også en helt annen nærhet til sjøen. Hadde jeg bodd mer lagelig til en kai eller noe skulle jeg fillen begynt å padle i havkajakk. Det er retreat på boks.

(P.S.: Johan Haugstad har fått seg kjæreste. Overhørt på toget av Hanna Kjøllesdal.)

FILM: Tatt av kvinnen

Og mens vi er inne på norsk film — Tatt av kvinnen er også basert på en norsk roman, denne av Erlend Loe.

Den som har lest Erlend Loe vet at romanene og forestillingsverdenen hans er forholdvis absurd. Dette har de faktisk greid å ta med seg inn i filmen på en utrolig god måte. Historien handler om forhold, og gjør det på en gjenkjennelig, men også latterlig, måte.

“Det var på den tiden hun begynte å komme oftere. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg. Hun satte seg ned og pratet. Alltid om hvor glad hun var i stillhet, om hvor godt det er bare å være alene. Pratet og ble aldri ferdig”.

Det er veldig mange utrolig morsomme episoder (og karakterer) i denne filmen som gjorde at jeg måtte le høyt flere ganger. Den er utrolig morsom.

Trond Fausa Aurvåg gjør en spesielt god hovedrolle. Jeg har veldig sans for ham. Han er perfekt til å spille forsmådd, ung mann.

Godt over norm.

FILM: Varg Veum – Bitre blomster

Varg Veum – Bitre blomster er den niende boka om Varg Veum, Gunnar Staalesens store romankarakter, men dette er altså første gang han opptrer på kinolerretet.

En liten jente på åtte år er forsvunnet, og Varg Veum blir involvert som privatetterforsker. Forholdet til Politiet har nok sett bedre dager, og Varg blir nødt til å lete mye på egen hånd for å finne svar på spørsmålene sine. Det er kanskje like greit, for å følge loven eller prosedyrene er ikke nødvendigvis i Veums stil.

Det er mange i denne historien som har svin på skogen, og det hjelper ofte å være høyt på strå og ha mye makt. Noe Veum ikke har.

Mange vil kanskje stille seg noe skeptisk til en norsk film basert på en norsk kriminialroman med en hovedperson med et så uvanlig navn som Varg (hva er det med at norske kriminalhelter har merkelige navn? Harry Hole?). Det er det ingen grunn til. Norsk film er jo på en definitiv opptur for tida, og dette er et nokså vellykket førsteforsøk innen sjangeren.

Litt over norm.