Mer om De krenkede

De krenkede er, som en kan forstå av utdraget gjengitt tidligere, en mørk bok. Som Seierstad selv skriver om en samtale med to matematikkprofessorer på en togtur i Russland:

— Denne boken din, fortsatte den eldste matematikkprofessoren. — Blir den negativ eller positiv?

Jeg ble svar skyldig.

Jeg ville jo ikke si negativ, selv om, jo, man kunne vel si at den muligens ble litt negativ.

Sekretæren fa meieriet hjalp meg. — Dere matematikere, kan dere bare tenke i pluss og minus? Negativ eller positiv!

— Den handler om dem som har blitt ødelagt i krigen. Som er blitt krenket. Som ja, er blitt fornedret, prøvde jeg meg.

— Men hvorfor må du reise hit og skrive om det? Kan du ikke hakke på ditt eget land? himlet den yngre professoren.

— Hvilken rett har du egentlig til å kritisere oss? brøt den eldre inn. — Hvem har gitt deg rett til det?

De krenkede er ikke en bok som først og fremst sikter på å gi et overblikk av historien og det store bildet av krigene i Tsjetsjenia, men snarere de små historiene, de personlige fortellingene. Dette er i tråd med hennes tidligere bøker Hundre og én dag (Irak-krigen), Med ryggen mot verden (om Serbia), og selvsagt den velkjente Bokhandleren i Kabul.

Åsne Seierstad har en fascinerende evne til å oppfatte og komme innpå mennesker med vidt ulik bakgrunn, fra fattige enker til statsministre og presidenter. Spesielt gode er intervjuene og samtalene med de vanskeligstilte og undertrykte.

Maktpersonene hun møter skjuler seg ofte bak en vegg av tomme ord, selv om vi i et fascinerende intervju med den unge presidenten i Tsjetsjenia får et glimt av i menneskesynet og selvbildet som styrer en mann som både bevisst og (tilsynelatende) ubevisst undertrykker et helt land.

Historiene om noen av barnehjemsbarna hun forteller om — hun bodde på et barnehjem i Grosnyj en periode — er utrolig sterke. Det er ufattelig at barn kan vokse opp til å bli voksne og modne mennesker i en slik situasjon som de er i. Mange av de blir heller ikke verken voksne eller modne.

Jeg må finne ut mer om Tsjetsjenia. Jeg synes det er utrolig rart at det har fått og får så lite oppmerksomhet som det gjør. Det er en menneskelig tragedie av dimensjoner. Jeg har hørt litt om det fra Amnesty ved et par anledninger, men har ikke fattet rekkevidden av det hele.

Jeg kommer til å lese bøkene til Anna Politkovskaja, journalisten som ble skutt og drept på grunn artiklene og bøkene hun skrev om Tsjetsjenia og Russlands krigføring og okkupasjon. Fortsettelse på denne saken følger antakelig.

De krenkede: Anbefales.

Dette innlegget ble postet 12. januar 2008 kl. 17:44 og er kategorisert under Bøker. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar