Ei helg med kjerka

Det har vært en helg med gudstjenester igjen, og det har vært utrolig kjekt.

På fredag var det G1-gudstjeneste. Det blir stadig mer frihet i gudstjenesten, både med tanke på tilbedelse og i forhold til å dele ting og bidra inn i gudstjenesten. Det er utrolig oppmuntrende. Det føles mer og mer og mer som storfamilien som samles. Hekkan, for en gjeng. Det er stor frimodighet og mye kaos. Haha! Konge. Det begynner å bli skikkelig gode tider.

På lørdag var det G2-gudstjeneste igjen. Vi døpte to stykker; en barnedåp, Tilda til Tone og Odd Erling; og en voksendåp, Lars Tjelta.

Det var første voksendåp vi har hatt, og det er var veldig spesielt. De hadde fått tak i et ganske stor badekar/boblebad, og så var det full neddykkelse («korsfestet med Kristus, begravet med Kristus», ned under vann og opp igjen, «oppstått med Kristus», vill applaus). Det var fantastisk.

G1- og G2-gudstjenestene er veldig ulike i form, og det er jo sånn det skal være. De har styrker og svakheter på litt ulike områder, men mest av alt er det kanskje folkene som hører til gudstjenestefellesskapene som preger hvordan gudstjenesten skal bli, og folkene er veldig forskjellige. På godt og vondt, hehe.

Noen ting er likevel de samme begge steder: Entusiasmen og gleden, fokuset på Bibelen (begge gudstjenestene leste lange tekstavsnitt sammen), forventningen om at Gud vil gjøre noe og møte oss gjennom forbønn og tilbedelse, ønsket om å bli forandret og leve ut det som blir forkynt (høre Ordet og gjøre etter det).

For ei kjerke. Jeg liker henne godt.