«Det var en fryktelig hyggelig skredder. NÃ¥ sees vi aldri mer,» sa Mike. «Jeg pleide Ã¥ betale ham hundre pund om Ã¥ret for Ã¥ stagge ham. Og sÃ¥ lot han være Ã¥ sende meg regninger. Det var et fryktelig slag for ham da jeg gikk konkurs. Det var like etter det med medaljene. Det ga brevene hans et noe bittert anstrøk.»

«Hvordan gikk du konkurs?» spurte Bill.

«PÃ¥ to mÃ¥ter,» sa Mike. «Først gradvis og sÃ¥ plutselig.»

«Hva var grunnen?»

«Venner,» sa Mike. «Jeg hadde en masse venner. Falske venner. Og sÃ¥ fikk jeg kreditorer. Antakelig flere kreditorer enn noen annen i England.»
Og solen går sin gang, Ernest Hemingway (0)

Dette innlegget ble postet 21. mars 2008 kl. 4:15 og er kategorisert under Sitat, Sitater. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar