Arkiv for april, 2008

Intensiv navnejakt

Hvis ting går i orden skal vi til høsten i gang med en ettårig treningsskole for «intensiv disippelgjøring» i kjerka vår.

Et slikt opplegg trenger jo et godt navn, og i den forbindelse har Torstein Bjorland og Pol Sløisvik sendt inn en fantastisk liste med navneforslag til Kent:

  • Leva kjerka (i motsetning til de som ikke vil leva han)
  • Mer enn et kor
  • Fakkelen
  • Livets Brønn
  • Kent Squad
  • Fyrstegongstenesten for Jesus
  • Jesus Christ Boot Camp
  • Det er dette det handler om
  • Gi et år til Jesus (helst ikke mer)
  • Den Åndelige Befalskulen
  • Druepressaren
  • Livsgledeskulen
  • Få gong på det!
  • Frå vatn til vin
  • Det koster
  • Ei årsvandring i den teologiske ørkenen med rabbien Kent
  • Årsprogram for den som vil stiga i gradene raskt og få mangen jesusstjerner
  • Gjer deg meir fortent til himmelen
  • Jippi Halleluja
  • Disippeltreningsskulen Noreg aldri har sett maken til

Flere forslag mottas sikkert med takk.

Oppdatering: «Frå vatn til vin» er kanskje min personlige favoritt. Den har lag på lag av mening. :)

I never found the girl
I never got rich
Follow me

Leonard Cohen, Book of Longing (0)

15 norske filmer du må se før du dør

Etter å ha sett Mannen som elsket Yngve i går kom jeg til å tenke på den høynede kvaliteten på norsk film de siste årene.

Norsk film var helt fram til årtusenskiftet preget av saktegående, streite, utrolig kjedelige filmer laget av Liv Ullman og gjengen (med noen hederlige unntak); alternativt Døden på Oslo S.

Men så skjedde det noe. En ny generasjon filmskapere dukket opp, først noen uavhengige og semiprofesjonelle, og senere en hel rekke utdannet ved Den norske filmskolen, knyttet til Høgskolen i Lillehammer. Sakte, men sikkert dukket det opp sprøe, muntre, triste og alvorlige norske filmer av høy kvalitet, men mest av alt med sjel. De var ofte veldig annerledes enn mainstream Hollywood-filmer, men i stedet herlig forfriskende.

Her er en (kronologisk) liste over topp 15 norske filmer du bør se, spesielt hvis du fortsatt kjenner en viss motvilje når du hører at en film er norsk:

  1. Mongoland (2000). På mange måter starten på det hele. Spilt inn uten statsstøtte; leiligheten til regissørparet ble brukt som sett for store deler av filmen, og sto urørt med nyttårsballonger og flasker strødd utover i et år. Sprø komedie om Pia som kommer tilbake til Stavanger etter å ha bodd i utlandet på leting etter ekskjæresten. På jakt etter ham dumper innom en nyttårsfest som er helt ute av proporsjoner og med en gjeng med desillusjonerte unge mennesker (tidvis utrolig festlige) som fundererer over relasjoner og de store spørsmålene i verden. Fantastisk film. Banebrytende innen sin sjanger.
  2. Elling (2000). Varm film basert på bok av Ingvar Ambjørnsen. Elling er ikke helt som alle andre, og møtet med virkeligheten etter et lengre opphold på behandlingshjem er ikke bare enkel. Sammen med Kjell-Bjarne tar han noen forsiktige steg ut i verden, med både gode og dårlige erfaringer i kjølvannet. Meget gode rolleprestasjoner av hovedrolleinnehaverne.
  3. Himmelfall (2002). Kristoffer Joner spiller Reidar, som er innlagt på psykiatrisk avdeling og tror at himmelen vil falle i hodet på ham. Trist, men samtidig morsom. Igjen om de store spørsmålene i livet. Feel-good.
  4. Buddy (2003). Herlig film om fire gutter som bor i kollektiv på Tøyen i Oslo. Én av dem har aldri vært utenfor Oslo City (kjøpesenteret). De lager videodagbok som blir vist på Norges mest populære talkshow.
  5. Hawaii, Oslo (2004). Surrealistisk film med flere ulike handlingstråder som veves inn i hverandre og møtes i samme gatekryss en varm sommernatt i Oslo sentrum. Her er det vilt forskjellige skjebner som møtes. Første norske film jeg kjenner til som tar i bruk flere historier som flettes sammen. Magisk.
  6. Uno (2004). En ung kar fra indre Oslo (det er Oslo eller Stavanger det går i) roter seg inn i noen kriminelle greier han aldri burde vært borti, og alt blir kaos når han flykter fra noen kreditorer/torpedoer som vil ha tak i ham, samtidig som han prøver å ta seg av den yngre broren sin.
  7. Gymnaslærer Pedersen (2005). Fantastisk film basert på Dag Solstads roman om AKP(ml) og det venstreradikale miljøet på 70-tallet. Utrolig fascinerende skildret. Tar 70-tallet på kornet, og skildrer både idealismen og knuste drømmer hos ml-erne.
  8. Den brysomme mannen (2006). Meget spesiell. Kun for spesielt interesserte. En mann kommer til et forlatt hus i ødemarken, blir kjørt med buss til en jobb han ikke forstår eller hører hjemme i, lever et liv som ikke er hans. I det hele tatt mye rart. Men hvis du liker det smalt — veldig bra.
  9. Reprise (2006). Kongefilm. To gutter har delt alt gjennom oppveksten, blant annet drømmen om å bli forfattere, men alt blir ikke som de hadde tenkt. Den ene gir ut bok, men havner på psykiatrisk avdeling, den andre strever med å få gitt ut sin; og vennskapet slites midt oppi det hele. Utrolig morsom. Meget god dialog.
  10. Slipp Jimmy fri (2006). Mørk, animert komedie. Spinnvill. Den narkomane elefanten Jimmy settes fri av noen dyreelskende Straight Edge’ere og slippes løs på Hardangervidda. Inneholder også samer på motorsykler.
  11. Sønner (2006). Alvorlig film om et alvorlig tema. En guttegjeng har, ikke vitende om hverandre, opplevd overgrep av samme mann i ung alder. Når de vokser opp kommer konfrontasjonen, både med mannen som forgrep seg på dem og på pedofile generelt.
  12. Uro (2006). Om Uro-patruljen i Oslo-politiet. Hans-Petter går inn undercover, men blir snart dratt inn ting der han går over grenser både for hva han gjøre som politimann og som menneske. Ting spinner stadig mer ut av kontroll. En av de mer vellykkede norske actionfilmene.
  13. Jenter (2007). Dokumentar om jenter i 9. klasse, de tøffeste av de tøffe. Intriger, baksnakking, problemer på skolen, problemer hjemme, røyking, festing, «jeg hater å være jente, jeg hater det!» Sterk film. Vond å se på.
  14. Tatt av kvinnen (2007). Fra Erlend Loes roman med samme navn. Like surrealistisk som alle bøkene til Loe. Plutselig flytter bare en jente inn til den mannlige hovedpersonen, uten at han egentlig er herre verken over sitt eget liv eller forholdet deres. Veldig morsom.
  15. Mannen som elsket Yngve (2008). Basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Det er 1989; fitte, rock og revolusjon. Jarle Klepp blir forelsket i Yngve. Helge Ombo lirer av seg glitrende kommentarer. Alt går til helvete. Se mer utfyllende rapport.

Marshmallowsgrilling på stranda

FILM: Mannen som elsket Yngve

Det har gått lenge før jeg fikk sett denne filmen, men da jeg så at den overraskende nok fortsatt gikk på kino etter snart to måneder var jeg ikke sen om å be.

Mannen som elsket Yngve er basert på Tore Renbergs bestselgende roman av samme navn, og er en sprudlende og morsom film om tidvis ganske mørke temaer.

Jarle Klepp er en sytten år gammel gutt fra Stavanger som, i følge ham selv, «desperat trenger et liv». Han møter en likesinnet i Helge Ombo, som er en fantastisk morsom karakter som tar revolusjonær ungdom oppdratt av venstreradikale foreldre på kornet, og blir sammen med Christine i samme klasse.

Vi er i 1989, mens EU fortsatt heter EF, og Berlinmuren fortsatt står. Vi snakker permanent, boblejakker, Palestina-skjerf og rock; venstreradikalisme og rockeband er en slående kombinasjon når en skal gjøre opprør mot «småborgerligheten». Jarle, Helge og en kamerat danner bandet «Mathias Rust Band», oppkalt etter vesttyskeren som i 1987 fløy et småfly rett inn i Moskva og landet på Den røde plass — med sovjetiske flyvåpensjefers avgang og hans egen dom til fire år i arbeidsleir som resultat. Favorittsangen deres heter «Fittesatananarkikommando».

Det ene av de store temaene i filmen er, som tittelen antyder, at Jarle, til sin store overraskelse, blir forelsket i Yngve. Han er samtidig sammen med Katrine, og er fortsatt forelsket i henne. Dette er en svært problematisk situasjon som fører til en hel masse konflikter og bortforklaringer som ender opp med å ødelegge mange av relasjonene hans. Jarles følelser og valg følges tett, sammen med konsekvensene av de valgene han tar. Det hele er nakent og sårt fortalt. (Dette kommer ekstra tydelig fram i boka.)

Midt oppi det på mange måter alvorlige, er Mannen som elsket Yngve også utrolig morsom. Spesielt Helge, raddisen, har noen herlige utbrudd og kommentarer; og språkuttrykk og klesmoter fra 1989 er prikkfritt og hysterisk morsomt gjengitt. Det er en stilstudie fra sent 80-/tidlig 90-tall.

Anbefales sterkt. Og boka enda sterkere.

People have distinct flavors and smells — not literally, but in my mind. One of my friends is strawberries and cinnamon; another is black coffee and pencil shavings. An ex-girlfriend was lemons and sandalwood.

The weirdest ones, for me, are the people who have no flavor or smell at all. These people creep me the hell out, because it’s like they’re not really there.
Jeff Harell om å ha synestesi, et fascinerende fenomen der én type sanseinntrykk automatisk og ufrivillig kobles sammen med andre typer sanseinntrykk. (via) (0)

Gode dager

Det er ikke ofte jeg pleier å snakke om været, men dette været vi opplever på Jæren nå for tida må nevnes — det er helt fantastisk.

Jeg merker hvordan humøret stiger og livsgleden øker med sol og godt vær ute. Det er utrolig hvor mye det gjør å kunne sitte på torget og spise is midt på dagen, lese en god bok i ettermiddagssola, kaste litt hestesko på pinne i hagen til mora til Torstein (sterkt undervurdert sport), kanskje avslutte dagen med en kaffe på brygga utenfor Peppes.

For ikke å snakke om bibel og bønn på stranda i solnedgangen, med bål og marshmallowsgrilling når mørket siger på.

Og på lørdag var far og jeg ute og satte båten på sjøen for sesongen; durte litt rundt omkring og så på noen gamle vikingbåter som seilte med gammeldagse råseil. Nå er alt klappet og klart for vannsport og tur på havet, med strandhogg om kvelden og nye runder med bål og marshmallowsgrilling i solnedgangen.

Dette kan fort bli en god sommer.