Josef — good guy or bad guy?

Jeg talte om Josef på G1-gudstjenesten på fredag. Ikke han som var gift med Maria, men han i Det gamle testamentet som blir solgt av brødrene sine til Egypt, der han ender opp som med å styre over hele landet og sørger for at familien hans overlever hungersnøden, flytter til Egypt og senere ender opp som slaver, for fire hundre år senere å vandre ut av Egypt, gjennom Rødehavet, rundt om i ørkenen i førti år før de kommer tilbake til det landet de kom fra.

Siste del av historien er vanligvis mest kjent, men første del er også veldig fascinerende.

Jeg skal ikke gjenfortelle hele historien og alle elementene i den — selv om jeg vil nevne at det er en utrolig historie om tilgivelse, og som EirikHH pÃ¥pekte: Josef er en Jesus-skikkelse som peker fram mot Han Som Skal Komme.

Josef er en fabelaktig mann som åpenbart er en del av Guds plan, og han virker som en mann jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å blitt kjent med. Men én ting jeg ikke tok fatt i, og som jeg har litt problemer med, er dette:

Josef blir satt til Ã¥ styre over Egypt. Han samler inn en femtedel av all avlingen i de sju gode Ã¥rene og lagrer opp korn «i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp Ã¥ holde tall pÃ¥ det; for det var ikke til Ã¥ telle.» Dette var et veldig smart trekk.

Men sÃ¥, nÃ¥r de sju dÃ¥rlige Ã¥rene med hungersnød kommer, sÃ¥ selger han kornet tilbake til folket. Først kommer de med pengene de har og kjøper korn (sitt eget korn), og nÃ¥r dét er tomt kommer de med alle husdyrene sine og kjøper korn, og nÃ¥r det til slutt er tomt igjen kommer de og selger jorden sin ogsÃ¥. Og «Josef kjøpte opp for farao all jorden i Egypt. Egypterne solgte sin jord, alle som én, for hungersnøden hvilte tungt pÃ¥ dem. Landet ble faraos eiendom. Og folket gjorde han til treller for farao, fra den ene ende av Egypt til den andre» (1 Mos 47,20-21; min uthevelse).

What? Hva i all verden skjer med at Josef går hen og gjør et helt folk til slaver for diktatoren i landet?

Riktignok gir han dem i én forstand landomrÃ¥dene sine tilbake med forutsetning om at de skal gi farao én femtedel av avlingen — altsÃ¥ en 20% skatt (v. 23-26). SÃ¥ er dette Josef som innfører skatt slik vi kjenner det? Da har jeg for sÃ¥ vidt ikke sÃ¥ store problemer med det. En fellespott som alle spytter inn i og som fordeles tilbake til felles goder er en god ting.

Men det virker like rimelig at det er snakk om en skatt som går direkte til farao, til hans personlige eller forgodtbefinnende bruk. Hvis det er dét det er snakk om ser jeg det som en dypt umoralsk og forkastelig handling som utnytter menneskers nød for å øke makthavernes rikdom og undertrykkelse.

SÃ¥ jeg sliter litt med dette.

Er det noen som kan gi meg noen gode svar?

Dette innlegget ble postet 5. mai 2008 kl. 1:02 og er kategorisert under Bibelen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

INGEN KOMMENTARER

Legg til en kommentar