- TED er en utømmelig kilde som leverer stadig nye godbiter: Benjamin Zander: Classical music with shining eyes. Utrolig fascinerende og inspirerende. Jeg kan veldig gjerne tenke meg å høre og oppdage mer klassisk musikk. (1)
- Jeg observerer turnébussen til Ole Ivars utenfor Jæren Hotell. Godt eller dårlig tegn? (4)
Arkiv for august, 2008
center clown
Foto: John Curley
Fra forberedelsene til The Burning Man-festivalen ute i Nevada-ørkenen. Hadde ikke vært feil å være der…
- Margunn og Julie sykler Nordkapp-Lindesnes til inntekt for Misjonalliansen i Bolivia. De får en viss sum pr. kilometer, og i tillegg har de åpnet for at folk kan gi utfordringer som bringer inn ekstra kroner. De har 10 utfordringer stående, bl.a 500,- for å male Bryne FK på toppen av piggsteinen i Norkjosbotn, og (kanskje min personlige favoritt) 200,- for å begynne setningene med høyt tonefall og avslutte lav i pausene en dag. (0)
- Sommer-OL er et eldorado for fotografer, og The Big Picture har som vanlig samlet kremen av nyhetsbilder, denne gang fra Beijing. (0)
- Ingvild Thu Kro har sine 15 i rampelyset. Hun debuterer på VG Nett der hun uttaler seg om Grey’s Anatomy. Gratla, Ingvild! (via) (0)
- Hva i all verden? Noen har funnet det for godt å lage Guitar Praise – Guitar Hero for Christians. “Grab the guitar and play along with top Christian bands! Shred those riffs or blast the bass…you add a unique sound to the solid Christian rock.” Jeg gremmes… (2)
FILM: The Visitor
Walter Vale er professor i økonomi ved University of Connecticut, og lever et helt ordinært liv. Han er enkemann og ikke spesielt lykkelig. Han foreleser én klasse i uka, skriver på sin fjerde bok, og virker egentlig til bare å bli dratt med gjennom livet uten egentlig å leve det.
En dag må han reise til New York for å forelese over en avhandling han egentlig ikke har skrevet, og når han kommer til leiligheten sin i New York, som han ikke har besøk på mange måneder, finner han plutselig ut at leiligheten hans er blitt ulovlig leid ut til et par, Tarek og Zaineb.
Han lar de bo hos seg noen dager videre til de kan finne seg et nytt sted og bo, og etterhvert utvikler det seg et vennskap mellom Walter — en utrolig standard økonomiprofessor fra Connecticut som går i tweed-jakke, hører på klassisk musikk og drikker rødvin til hvert måltid — og Tarek, som er født og oppvokst i Senegal og lever av å spille djembe-tromme. Tarek lærer Walter å spille djembe, og det er syn å se denne økonomiprofessoren slippe seg mer og mer løs på det fremmede instrumentet.
Så blir Tarek arrestert (ved en misforståelse), og det viser seg at Tarek og Zaineb er ulovlige innvandrere, så Tarek blir sendt direkte til en oppholdssenter (fengsel) i påvente av videre saksbehandling og sannsynligvis deportasjon.
Og her ligger det beste i filmen. Plutselig møter middeklassemannen Walter det ekstremt kalde og kyniske innvandringsvesenet. Han har tidligere levd et helt ordinært liv uten særlige gleder eller bekymringer, men plutselig konfronteres han med urettferdigheten i lovverk og oppbevaringen av asylsøkere og innvandrere.
Walter er i det hele tatt en meget interessant karakter. Han er en utrolig god mann som ved første øyekast virker litt følelesmessig avstumpet, men som viser seg å være en mann med stor medfølelse og engasjement. Det virker som den mest naturlige ting i verden at han besøker Tarek hver dag mens Tarek sitter på oppholdssenteret, engasjere (og betale) en innvandringsadvokat for å kjempe saken hans, og ta seg av kjæresten og moren hans (som begge mangler oppholdstillatelse).
The visitor retter kritikk mot innvandrinssystemet i USA (som det skal sies er langt mer liberalt enn det norske), men ikke minst viser den at ekte omsorg og medmenneskelighet for ukjente og nye mennesker er både mulig og naturlig. Walter inkarnerer ekte og ærlig medmenneskelighet i praksis. Jeg ble utrolig oppmuntret av dette!
Det er en både morsom, trist og alvorlig film som anbefales på det sterkeste.
Mark Labberton, The Dangerous Act of Worship: Living God’s Call to Justice, s. 71 (via) (0)Our central lie is in the discrepancy between the language of worship and the actions of worship. We confess “Jesus is Lord” but only submit to the part of Christ’s authority that fits our grand personal designs, doesn’t cause pain, doesn’t disrupt the American dream, doesn’t draw us across ethnic and racial divisions, doesn’t add the pressure of too much guilt, doesn’t mean forgiving as we have been forgiven, doesn’t ask for more than a check to show compassion.
We “sing psalms and hymns and spiritual songs” expressing our desire to know Jesus, but the Jesus we want to know is the sanitized Jesus that looks a lot like us when we think we are at our best. Despite God’s Word to the contrary, we think we can say that we love God and yet hate our neighbor, neglect the widow, forget the orphan, fail to visit the prisoner, ignore the oppressed. Its the sign of disordered love.
When we do this, our worship becomes a lie to God.
- Word of Advice: Hvis du har laget en kyllinggryte som inneholder fløte, ikke la denne stå i to dager etter måltidet uten å gjøre noe med den. (6)
Skolegutt!
Her er et helt fabelaktig intervju med Matias Velldal, 6 år. Det sto på trykk i Morgenbladet (anbefales) på fredag, men er skjult bak abonnementsportalen.
Jeg gjengir det i sin helhet her for en tid, for dette må deles med allmennheten:
– Hva tror du skjer hvis du faller ned fra det høye lekestativet i et frikvarter?
– Da ser de andre barna det og de sier fra til en voksen.
– Er det noe du er spent på når du skal begynne på skolen?
– Jeg er spent på hva som er bra på skolen. Om det kan gå galt.
– Hva kan gå galt?
– Om jeg får venner. Og om jeg kan få lært noe ordentlig. Jeg håper jeg kjenner noen fra før av. Det er to forskjellige klasser. Ingen fra barnehagen begynner, tror jeg. Jo, en som heter Ali. Men jeg er blitt kjent med noen på SFO nå.
– Er det noe du gleder deg til å lære?
– Pluss og minus. Alt om tall.
– Har du lyst til å være flink på skolen?
– Ja, men jeg har jo aldri gjort det før, så jeg vet ikke om det går bra.
– Hva slags jobb tenker du deg?
– Vulkanforsker, forske på steiner, eller kanskje jobbe i butikk, på Kiwi, og så vil jeg gjerne dra ut i verdensrommet.
- I dag traff jeg en mann som på jevnlig basis sykler rundt på Bryne og plukker opp søppel — helt frivillig og på eget initiativ. Respekt. (1)
- Earth’s Facebook News Feed: “Georgia is no longer friends with Russia.” (via) (2)
- Family Guy – Ultimate Power Universe (via) (0)
- En kunster stiller ut skjelletter av kjente tegneseriefigurer. Laget av ekte dyrebein. Veldig spesielt. (via Ingvar Kjøllesdal) (0)
Jakob, mine uthevelser (0)Don’t be in any rush to become a teacher, my friends. Teaching is highly responsible work. Teachers are held to the strictest standards. And none of us is perfectly qualified. We get it wrong nearly every time we open our mouths. If you could find someone whose speech was perfectly true, you’d have a perfect person, in perfect control of life.
A bit in the mouth of a horse controls the whole horse. A small rudder on a huge ship in the hands of a skilled captain sets a course in the face of the strongest winds. A word out of your mouth may seem of no account, but it can accomplish nearly anything—or destroy it!
Giganten
Gamle mennesker er fantastiske. Her er et utdrag fra et intervju i Magasinet med skuespiller Espen Skjønberg (84):
— Hva hvis det er motspillerne dine som ikke leverer?
— Du kan aldri hjelpe en kollega.
— Hver mann for seg selv?
— Det er alltid vondt å se at folk ikke strekker til, slik jeg selv ofte ikke strekker til. Men du kan aldri få hjelp hvis du ikke klarer din del av jobben. Det er brutalt, men det er et brutalt yrke.
— Jeg har hørt du ei tid ble kalt Nord- Europas slemmeste skuespiller?
— Nehei! På hvilken måte da?
— Hvis du følte folk ikke leverte i prøvetiden, så psyket du dem ut?
Og det er her tida åpner seg som en avgrunn. Skjønbergs øyne fylles av vann. Ansiktet brister i en sorg så … naken og uforvarende.
— Jeg blir veldig lei meg …
— Jeg beklager, det var ikke meningen …
Det er for seint. Han legger hodet i hånda og gråter, mens han vifter med den andre for å signalisere at han trenger tid.
— Nei, ikke bry deg om meg. Jeg griner for et godt ord. Det er godt å grine.
- Wanderlust fra GOOD Magazine introduserer deg for verdens mest kjente reiseruter. Meget pent laget. (via) (0)
- Qwick Reviews er en serie korte anmeldelser i videoform. Min personlige favoritt: 10 Second Sunburn Review. (0)
- One is the loneliest SIM card that you’ll ever do. “How terribly sad. I hope you find a lover one day. We will call you then.” (0)
