Gode dager i Vilamoura

Vi har gode dager her nede i Vilamoura, Portugal.

I går morges sto vi opp til frokost halv ti, spiste litt, gikk og la oss igjen og sov til to. Vi prøver altså så godt vi kan å leve opp til klisjéforestillingen om gutter på sydentur.

Været, dette fenomenet som på mange måter blir målestokken på om en ferie er en suksess eller fiasko, har bedret seg betraktelig. Vi våknet til strålende sol i dag tidlig, riktignok etter det villeste tordenværet jeg har vært borti.

Jeg våknet midt på natta av et tordenskral som må ha vært rett i nærheten, og som var så kraftig at jeg i fullt alvår lurte på om noen hadde sprengt en bombe i et av hotellene i nærheten — det skal sies at jeg var litt i ørska på dette tidspunktet, og jeg vil muligens påberope meg en viss krigsskade i denne forbindelse.

Thomas og Eirik er ikke så veldig kvikke i formen. De er ganske dårlige i form, for å si det rett ut. Vi snakker diaré og alvorlig mageknipe kombinert med generell slapphet. (Dette var noe de tok med seg hjemmefra, så Portugal er uten skyld.)

I dag var det såpass ille at jeg måtte sette foten ned og insistere på et legebesøk. (Responsen fra en SMS-konsultasjon med doktor Margunn var avgjørende.) Legen stilte noen spørsmål, skrev ut en rekke medisiner som kunne kjøpes på nærmeste apotek, ga de en liste med ting de kunne spises (og bare dette), krevde €70 og sendte de av gårde. Ifølge legen hadde det bare fortsatt om de ikke fikk medisiner, så godt var det at vi kom oss til et legekontor.

På tross av dette er Thomas og Eirik særdeles misfornøyde med den ene drikkemedisinen. De sitter og brekker seg mens de prøver å tvinge det ned. Det er en god del ting jeg ikke misunner de akkurat nå. Det bare én ting de misunner meg nå, og det er å være frisk.

Ellers går dagene med til å spise god mat, lese bøker og sitte på en stol og se på bølgene som slår inn over stranda. Det er godt.