Dette innlegget ble postet 4. september 2008 kl. 0:44 og er kategorisert under Bibelen, Sidespor. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

3 KOMMENTARER

  1. Arne sier:

    OK, Bjørnar. Eg skal prøva meg på ei lita utgreiing.

    Eg er einig i at Jesu bruk av likningar er fascinerande og imponerande forteljarkunst. Men me finn ikkje likningar bare hos Jesus, dei finst både i GT og i resten av NT. Det greske ordet er parabolæ, altså mest vårt parabol! Dette er eit tema som det kunne vore sagt mykje meir om, og som ein eigentleg aldri blir ferdig med.

    Ser me nøye etter, er det ulike typar likningar i Bibelen. For det første finst desse språklege uttrykksformene:

    1. Samanlikning. Noko blir samanlikna med noko anna, noko velkjent, f eks «folket var … som sauer utan gjetar (Matt 9,36).

    2. Eksempel. Det blir sagt noko om ei sak ved å nemna ein del av saksområdet, f eks gjestfridom blir illustrert med å gje eit beger kaldt vatn (Matt 10,42).

    3. Metafor, altsÃ¥ eit ord som blir brukt i overført tyding, f eks «frukt» om livsførsel (Gal 5,22).

    Desse uttrykksformene gjeld altså enkeltord og -uttrykk. Men så finst det heile forteljingar, dei me som oftast kallar likningar. Desse kan delast i fleire undergrupper.

    1. Dei eigentlege likningane som er samanlikningar med eit enkelt og kvardagsleg preg. F eks: «Himmelriket er likt ein skatt som var gøymd i ein Ã¥ker. Ein mann fann skatten ..» (Matt 13,44-46).

    2. Eksempelforteljingar. Desse skal ikkje forstÃ¥s som bilete! Dei gjev konkrete eksempel til etterfølgjing, f eks den om «den miskunnsame samaritanen» (Luk 10, 30-37).

    3. Allegoriane, som er forteljingar bygd opp av fleire metaforar (bilete), f eks Daniel sine syner om endetida (Dan 7). Jesu eiga tolking av likninga om såmannen er allegorisk ((Matt 13,18-23).

    Denne gjennomgangen har eg bygd pÃ¥ Hans Kvalbein si framstilling i hans Matteus-kommentar. Eg tar med eit avsnitt av Kvalbein til slutt: «Jesus kan ikke ha unngÃ¥tt Ã¥ legge noe i de mange innarbeidede metaforer fra GT som han brukte i sine liknelser. Han har neppe skilt seg sÃ¥ markant ut fra sin samtid, hvor liknelse og allegori lever side om side og kan pÃ¥virke hverandre. Vi bør altsÃ¥ ikke utelukke at hans liknelser kan ha allegoriske trekk eller at han kan ha talt i allegorier. Det er imidlertid viktig Ã¥ være klar over forskjellen pÃ¥ en liknelse og en allegori, og passe seg for Ã¥ legge for mye inn i Jesu enkle liknelser. Utgangspunktet bør være Ã¥ fÃ¥ tak i grunnstrukturen i den billedlige framstilling, og Ã¥ finne det sammenlikningspunkt som forbinder den med den sak som skal belyses. Til dette er det viktig Ã¥ kjenne den historiske situasjonen liknelsen hører hjemme i og de sprÃ¥klige forutsetninger den tales ut fra.»

  2. Likningar « Arne Berge sier:

    […] og imponerande forteljarkunst. Bibelen er forresten full av likningar og liknande uttrykksformer. Bjørnar har utfordra meg til Ã¥ skriva noko om kva andre ord me kan bruka om “ei likning”. Eg […]

  3. Bjørnar sier:

    Arne, du skuffer aldri!

    Takk for svar. Dette var oppklarende på en uventet måte.

    (P.S.: Jeg har tatt meg friheten til å dele opp kommentaren din i passende avsnitt for å øke lesbarheten.)

Legg til en kommentar