Impuls 2009

Impuls 2006

Impuls feiret sitt 10-årsjubileum i år.

Mye har skjedd siden det første gang ble arrangert i gamle IMI-gÃ¥rden i sentrum av Stavanger, og Thomas Rake dro med noen av oss pÃ¥ det som var en crazy helg med en ganske merkelig, litt smÃ¥fet, og utrolig morsom brite ved navn Mike Pilavachi. Det var første gang jeg ble utsatt for den musikkstilen (?) som nÃ¥ er kjent som «lovsang». Det var ogsÃ¥ første gang jeg var borti profetier — at Gud kunne si konkrete ting til folk gjennom andre mennesker. Det var langt utenfor bedehusboksen vÃ¥r, og vi digget det. Jeg gjorde i alle fall det.

De neste årene ble britene gradvis faset ut, og det vokste fram lokale lovsangsledere og talere som eide konferansen mer og mer. I løpet av forholdsvis kort tid este deltakertallet til å fylle hele det nye bygget til IMI-kirken.

Dette er en lang historie. Noen andre kan fortelle den.

Uansett… Jeg likte Ã¥rets Impuls veldig godt. Jeg vil trekke fram to ting jeg syntes var spesielt bra:

Vi lever for noe mer enn oss selv. Under alle celebrationene (hvordan i all verden bøyer en dette ordet i flertall?) sto det åpne kleskonteinere der folk kunne gi klær for å sendes til Kosovo. På søndagen var disse overfylte av klær som folk hadde gitt.

På formiddagen på lørdagen oppfordret de også folk til å kjøpe inn mat som Frelsesarmeen skulle fordele ut til vanskeligstilte i byen. Sondre forklarte veien til de lokale matbutikken, og på kvelden kom folk med bærepose etter bærepose med mat, og Joakim og Bernt-Olav og en gjeng hadde kjøpt inn en hel handlevogn med mat de kom trillende inn med. Det var nydelig.

Torstein holdt en glimrende tale pÃ¥ lørdagskvelden, da han snakket om at «det du gjorde mot en av disse mine minste gjorde du mot meg.» Om rettferdighet og fattigdom i verden. Han klarte Ã¥ gjøre det sÃ¥pass personlig og jordnært at folk fikk tak pÃ¥ det, og pÃ¥ responsen var det tydelig at det traff en nerve hos folk. Ungdom er klar for noe mer. Det viste bÃ¥de talen og responsen pÃ¥ de konkrete, praktiske utfordringene.

Det er et generasjonsskifte på gang i Impuls. Jeg likte utrolig godt at det var flere yngre folk på scenen, som møteleder(e), men spesielt merket jeg meg lovsangsteamet til Thomas Wilhelmsen. Ingen av de opprinnelige bandmedlemmene var med, men i deres sted mange nye, unge og lovende musikere og sangere. På flere av sangene sto Thomas bare i bakgrunnen og var til stede mens han lot de andre lede. Digger å se at det gis videre.

Dette innlegget ble postet 5. februar 2009 kl. 21:25 og er kategorisert under Kirke. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Geir sier:

    Apropos celebration, så er jo et engelsk ord, altså bøyes det vel celebrations, ellers får du til kjernen. De som fant ut at det var et akseptabelt ord i det norske ordforråd ;D

  2. Benjamin sier:

    Det var ei eineståande helg!

  3. Halvor sier:

    Takk for gode refleksjoner, Bjørnar! Snakkes

  4. sondre sier:

    Tror strengt tatt det heter selebreisjons i flertall.

    Ellers, takk for minneverdige dager!

Legg til en kommentar