Impuls 2009

Impuls feiret sitt 10-årsjubileum i år.

Mye har skjedd siden det første gang ble arrangert i gamle IMI-gården i sentrum av Stavanger, og Thomas Rake dro med noen av oss på det som var en crazy helg med en ganske merkelig, litt småfet, og utrolig morsom brite ved navn Mike Pilavachi. Det var første gang jeg ble utsatt for den musikkstilen (?) som nå er kjent som «lovsang». Det var også første gang jeg var borti profetier — at Gud kunne si konkrete ting til folk gjennom andre mennesker. Det var langt utenfor bedehusboksen vår, og vi digget det. Jeg gjorde i alle fall det.

De neste årene ble britene gradvis faset ut, og det vokste fram lokale lovsangsledere og talere som eide konferansen mer og mer. I løpet av forholdsvis kort tid este deltakertallet til å fylle hele det nye bygget til IMI-kirken.

Dette er en lang historie. Noen andre kan fortelle den.

Uansett… Jeg likte årets Impuls veldig godt. Jeg vil trekke fram to ting jeg syntes var spesielt bra:

Vi lever for noe mer enn oss selv. Under alle celebrationene (hvordan i all verden bøyer en dette ordet i flertall?) sto det åpne kleskonteinere der folk kunne gi klær for å sendes til Kosovo. På søndagen var disse overfylte av klær som folk hadde gitt.

På formiddagen på lørdagen oppfordret de også folk til å kjøpe inn mat som Frelsesarmeen skulle fordele ut til vanskeligstilte i byen. Sondre forklarte veien til de lokale matbutikken, og på kvelden kom folk med bærepose etter bærepose med mat, og Joakim og Bernt-Olav og en gjeng hadde kjøpt inn en hel handlevogn med mat de kom trillende inn med. Det var nydelig.

Torstein holdt en glimrende tale på lørdagskvelden, da han snakket om at «det du gjorde mot en av disse mine minste gjorde du mot meg.» Om rettferdighet og fattigdom i verden. Han klarte å gjøre det såpass personlig og jordnært at folk fikk tak på det, og på responsen var det tydelig at det traff en nerve hos folk. Ungdom er klar for noe mer. Det viste både talen og responsen på de konkrete, praktiske utfordringene.

Det er et generasjonsskifte på gang i Impuls. Jeg likte utrolig godt at det var flere yngre folk på scenen, som møteleder(e), men spesielt merket jeg meg lovsangsteamet til Thomas Wilhelmsen. Ingen av de opprinnelige bandmedlemmene var med, men i deres sted mange nye, unge og lovende musikere og sangere. På flere av sangene sto Thomas bare i bakgrunnen og var til stede mens han lot de andre lede. Digger å se at det gis videre.