Flytur

I forrige uke fikk jeg endelig anledning til Ã¥ bli med pÃ¥ noe jeg lenge har drømt om — Ã¥ fly smÃ¥fly. En kar i parallellklassen til Marita Josephine har flylappen, og han tok oss med opp for Ã¥ skue vÃ¥rt elskede Jæren fra lufta.

Vi fikk på oss flytevester og headsett og full pakke. Radio på øret og mikrofon til internkommunikasjon. Det er en sinnsyk prosedyre for å sjekke at alt er som det skal og få avgangstillatelse og tillatelse til alt en skal gjøre. Når en henger og dingler i lufta er det for så vidt greit å vite at ting fungerer som det skal og at en ikke kræsjer med motgående fly.

Det beste med å fly i småfly, i motsetning til vanlig rutefly, var høyden. Vi kjørte for det meste på 1 000 fot, dvs. ca. 300 meter. Og fra 300 meter ser du ting klart og tydelig. Rent bortsett fra at det er vilt merkelig å navigere seg når Bryne og Nærbø virker til å ligge rett ved siden av hverandre. (Kulturforskjellene er ikke like synlige fra lufta.) Det er jammen godt at vi får høyhuset å navigere etter, det vises godt fra veldig lang avstand.

PÃ¥ ett tidspunkt sa Matz, flygeren vÃ¥r, at «nÃ¥ skal vi se om vi kan fÃ¥ denne pennen til Ã¥ fly» og la den pÃ¥ dashbordet. SÃ¥ pekte han nesen oppover, ga gass, og sÃ¥ plutselig pekte pekte han nesen nedover, med det resultat at vi ble vektløse, slik at pennen løftet seg fra dashbordet og innvollene vÃ¥re fløt opp i halsen. Magisk.

Jeg fikk også muligheten til å ta spakene og styre dette vidunderet av en maskin, og det er akkurat som i Flight Simulator, bare at du her kjenner effekten av svingene og G-kreftene i hele kroppen.

Det frister vilt å ta flylappen. Koster ca. 80 000. Tror jeg avventer litt og ser om fristelsen går over.