Arkiv for april, 2009
Hendelse, det er kjekt å vær…
Hendelse, det er kjekt å være på tur. Sola skinner, folkene smiler. Nå koser vi oss!
Så langt har vi truffet en ts…
Så langt har vi truffet en tsjekkisk biskop, en kirkeplantingsleder og en UTROLIG morsom ungdomspastor. Vi får god uttelling for pengene.
Eirik og Torstein kom til hove…
Eirik og Torstein kom til hovedtogstasjonen i Praha et kvarter før oss. Etter tre døgns reising. Timing is everything.
Česká republika
Kristian Lande, en utrolig hyggelig sørlending som totalt mangler hemninger, ringte meg en dag for noen måneder siden.
Krsitian: “Hallo, ja! Åssen står de te?”
Bjørnar: “Ja, jo, ganske bra.”
Kristian: “Glimrende, glimrende. Ska’du bli me’ te’ Tsjekkia?”
Bjørnar: “… Det tror jeg faktisk jeg skal!”
Kristian: “Hahaha! Glimrende, glimrende!”
Og slik startet det. Vi ble enige om en helg, og jeg begynte å lufte ideen for folk om å reise ned en tur og hilse på litt folk, besøke noen ungdomsarbeid, se hva som skjer. Vi kastet egentlig ut et snøre uten agn for å se hvem som bet på. Og bet gjorde det, den ene storfisken etter denne andre, selv om ingen (meg selv inkludert, og jeg antar: inkludert Kristian) visste noe særlig om hva som skulle skje. Vi vet fortsatt ikke noe særlig om hva som skal skje. Vi reiser i morgen.
Til å begynne med gikk det litt trått med vervingen. Av en eller annen grunn er enkelte litt skeptiske til å reise til et østeuropeisk land uten noe informasjon. Andre er ekstremt positive til samme idé. Torstein Bjorland og Eirik Eik syntes faktisk det var så tradisjonelt å reise med fly til et land uten en plan at de i stedet valgte å haike til Tsjekkia uten en plan. Siste melding er at de nå er stuck i Berlin uten en plan.
At Rolf skulle være med hørte jeg bare om via noen andre, og ryktene gikk på at han allerede hadde kjøpt flybillett og var klar. Jeg ringte ham for noen dager siden for å sjekke om dette stemte, og det sa han at det gjorde. “Er du klar for tur,” spurte jeg. “Ja,” sa Rolf. “Har du fått noe info om denne turen?” “Nei.” “Ok? Vil du ha noe info om denne turen?” “Ja, altså… Hvis du har noe.” “Jeg sender deg en mail.” “Fint det.”
Som en kan forstå er det en fantastisk gjeng som skal nedover, hør bare på disse navnene (nydelig sortert i alfabetisk rekkefølge):
- Bjørnar Tollaksen
- David Dyer (fra IMI-kirken)
- Eirik Eik
- Hanne G. Undheim
- Kristian Lande
- Rolf Manuel Nese Skadsem
- Silje Frøystad
- Therese Frantzen
- Torstein Bjorland
Det vi egentlig skal der nede, sånn helt på skikkelig, er å (1) besøke noen ungdomsarbeid, (2) treffe noen folk som gjør kirkeplanting i Tsjekkia, (3) speide ut landet og (4) generelt sett have a massively good time. Vi har en noe mer detaljert plan. Sort of. Not really.
Dette blir, om jeg må si det selv — og det må jeg sannsynligvis: FAN-PIGEDE-TASTISK!
Jeg prøver å poste noen oppdatering hvis jeg får det til. Hvis ikke ser vi allerede på lørdag.
“Har du rømt fra et fengsel?”…
“Har du rømt fra et fengsel?”
“Nei. Jeg rømmer litt hver dag, for jeg tror alltid at det er mer spennende et annet sted.”
~ Pippi på rømmen
Det første jeg gjør etter å…
Det første jeg gjør etter å kvikne til fra sykdom er å rydde alt det som har irritert meg. Det er en sykdom i seg selv, denne ryddetrangen.
We Got Time. http://bit.ly/nn8…
We Got Time. http://bit.ly/nn8bt Denne videoen er, tro det eller ei, laget uten spesialeffekter. (Behind the scenes: http://bit.ly/iYtAi)
Det var vel bare et spørsmål…
Det var vel bare et spørsmål om tid… Verdens første tv i kinoformat (21:9). Og FOR en introvideo! Jeg får frysninger. http://bit.ly/18QJx6
Har tilbrakt helga sammen med …
Har tilbrakt helga sammen med @paalberge og pusset opp bloggen hans. Se resultatet på http://manshow.no/
Søndag og Pippi på tv. Gode …
Søndag og Pippi på tv. Gode minner. Min favoritt var alltid “Pippi Langstrømpe på de sju hav”.
BOK: Catch-22
Dette er en av de merkeligste bøkene jeg har lest. Catch-22 er en klassiker i amerikansk litteratur, og har til og med klart å gjøre begrepet til en del av engelsk ordbok, der det beskriver en tap/tap-situasjon, eller en sirkelargumentasjon, om du vil.
Begrepet blir kanskje best illustrert av følgende eksempel: Yossarian, bokas hovedperson, er bombeflyver under 2. verdenskrig, og er på stadig jakt etter å komme seg ut av krigen av den forståelige grunn at mennesker han ikke kjenner skyter på ham og ønsker å drepe ham.
Her kommer den glimrende byråkratiske regelen “Catch-22″ inn i bildet. Den sier at (1) en mann som frivillig fortsetter å fly farlige bombeoppdrag må være sinnsyk (og kan dermed fritas fra tjeneste), men (2) hvis vedkommende leverer den formelle forespørselen om å bli fritatt fra slike oppdrag, viser selve handlingen om å be om fritak at han er mentalt frisk og derfor ikke kan fritas fra tjeneste.
Se her! Glimrende sirkulær og ugjennomtrengelig argumentasjon!
Catch-22 (boka) er satire på sitt aller, aller beste. Faktisk er det så god og intelligent satire at jeg tror jeg forstår rundt halvparten av det. Men den halvparten jeg forstår er glitrende. Den parodierer på en helt utrolig morsom måte en rekke sosiale mekanismer, med det militære systemet som bakteppe for det hele (kanskje fordi sosiale mekanismer blir forsterket her?), men handler egentlig om hvordan vi forholder oss til hverandre og til de ulike systemene vi er en del av. Det er en stilstudie i normer og regler, snudd på hodet og avspilt baklengs.
Den halvparten jeg ikke forstår er veldig frustrerende og gjør at jeg (1) får lyst til å kaste boka i veggen, og (2) ønske at jeg var smartere og hadde en bedre utviklet sans for humor så jeg kunne oppfattet alle nyansene i dette gigantiske og forvirrende puslespillet av en bok.
Til deg som googlet “visdomsta…
Til deg som googlet “visdomstann ikke bilde” og likevel fant dette: http://bjornartollaksen.no/2005/01/ei-visdomstann-i-minus/ FAIL?
Nostalgien griper meg intenst …
Nostalgien griper meg intenst når jeg ser denne: History of Video Games (1972-2007) http://bit.ly/VXDE
Tom Rune Uglem er inspirert ti…
Tom Rune Uglem er inspirert til en million! http://bit.ly/glCWi
Espressodrikker endelig forkla…
Espressodrikker endelig forklart på en forståelig måte: http://www.flickr.com/photos/two-eyes/1285147549/
Bøkenes verden
Et vendepunkt i min personlige historie var den dagen jeg forsto at bokstaver arrangert i en spesiell rekkefølge ble til ord vi snakket, ord jeg forsto! Fra den dagen åpnet det seg en ny verden, en forunderlig verden full av eventyr.
Gjennom Sølvpilen fikk jeg innblikk i indianernes kamp for å overleve — og, må jeg legge til, en solid dose sympati med deres sak; det var først senere jeg fant ut at denne kampen i realiteten var tapt for noen hundre år siden — så fulgte de på rekke og rad: Pelle Erobreren, sjøfareren som seilte på de sju hav og møtte arabiske konger og indiske prinsesser; Davy Crocket, med vaskebjørnlua og sine indianer-sneak-skills; Tow Sawyer og Huckleberry Finn på oppdagelseferd på sin flåte nedover elva; Brødrene Løvehjertes fantastiske og rørende reise til Nangijala og Tornedalen; Mio, min Mios reise for å kjempe mot den onde ridder Kato; Hardy-guttene på stadig nye eventyr der de møtte på utfordringer som virker uoverkommelige til de tok noen MacGyver-triks og avslørte skurkene.
Senere fulgte en rekke romaner fra både innland og utland, fra nåtid og fortid, som regel fra fjerne kyster og andre kulturer. Det var Marko Polos reiser til Kina, Aladdins 1001 netter, steinalderfolkets liv og leven, nordmenns utvandring til Amerika, cowboyenes vei mot vest, russiske fortellinger, europeiske storbyhistorier, afrikanske eventyr.
Felles for de alle var at de hadde et annerledes perspektiv enn mitt eget, der jeg satt på gutterommet på Rosseland og slukte alt jeg kom over. (Sidespor: De ansatte på Time Bibliotek er godt kjente med familien Tollaksen, vi har stort sett alle vært faste kunder, mest av alt min bror, Jaltos Pigede, som sikkert har den høyste stjerna det er mulig å inneha hos ansatte på et lokalt folkebibliotek.)
Det er dette bøkenes verden mest av alt har gjort med meg: Vist at det finnes andre verdener enn min egen. Vist at jeg faktisk ikke er sentrum av tilværelsen, at verden er større, mye større enn det jeg ser med mine to øyne hver eneste dag. Og selvsagt vet jeg dette, men det er ikke alltid det blir virkelighet før noen faktisk forteller om et annet liv i et annet land, i en annen kultur, i en annen tidsepoke. En bred skjønnlitterær leseliste er en god medisin mot både intoleranse og selvopptatthet.
Jeg vil anslå at jeg leser ca. 50/50 skjønnlitteratur og sakprosa. (For ordens skyld: Skjønnlitteratur er oppdiktede eller fiktive historier, vanligst representert ved romanen som sjanger; sakprosa er bøker som grovt sett beskriver eller forklarer et ikke-fiktivt tema.) Det er likevel skjønnlitteraturen som ligger mitt hjerte nærmest. Sakprosa er nyttig til mye. Det er enorme mengder lærdom å hente ut, og sakbøkene vi har er på mange måter menneskehetens felles eksterne hukommelse som vi ikke hadde klart oss uten får å komme der vi er i dag.
Men i tillegg til disse egenskapene har skjønnlitteraturen de fabelaktige bonusegenskapene at de trener fantasien, kreativiteten, evnen til å leve seg inn i andres situasjon og forståelse for andre menneskers kultur og historie. Skjønnlitteraturen har også evnen til å bruke oppdiktede historier, personer og steder for å beskrive høyst virkelige situasjoner, følelser og opplever som ikke kan beskrives uten disse virkemidlene.
Og noen ganger? Noen ganger er det godt å kunne flykte. Til en annen verden. Der andre regler gjelder.
Jeg gjorde en brøler i går o…
Jeg gjorde en brøler i går og tok på meg for lite klær i “vårsola”. I dag: Syk. Det er samme historie hvert år.
Silje Frøystad har intimkonse…
Silje Frøystad har intimkonsert for oss i lesepausene på Mezzanin. Jeg kunne gjort dette hver eneste dag.
Ny tirsdagslesing på Mezzanin…
Ny tirsdagslesing på Mezzanin, M44, kl. 12:00 – 16:00. Under mottoet: “Kom som du er og bli som oss.”
