Arkiv for mai, 2009
1t20min forhåndsvisning av Go…
1t20min forhåndsvisning av Google Wave, Googles neste store prosjekt, som ser MEGET spennende ut: http://bit.ly/HoVKe
How the Web and the Weblog Hav…
How the Web and the Weblog Have Changed Writing: http://bit.ly/vJtC1 (via)
En idé: Hva med at vi tar et …
En idé: Hva med at vi tar et bad hver kveld/natt hele juni?
Nattbad!
Nattbad!
Vondt over hele kroppen etter …
Vondt over hele kroppen etter noen heftige runder paintball i dag. Tapte stein-saks-papir-kamp om å bli skutt på kloss hold. Fiasko.
Forever’s Not So Long
Meget bra kortfilm fra Garrett Murray og Shawn Morrison.
Bør ses i HD + fullskjerm.
For noen uker siden mistet jeg…
For noen uker siden mistet jeg nøkkelknippet. På tirsdag kjøpte jeg ny lås. I går mistet jeg de nye nøklene. *Sukk.*
Jærdagene/Jærnåttå er i fe…
Jærdagene/Jærnåttå er i ferd med å bli tidenes folkefest!
BOK: Orbiting the Giant Hairball
Orbiting the Giant Hairball, med undertittelen A Corporate Fool’s Guide to Surviving with Grace , er intet mindre enn et fyrverkeri av en bok.
Gordon MacKenzie jobbet for den amerikanske kortprodusenten Hallmark Cards i tretti år, og beskriver sin reise som en rastløs, kreativ sjel fanget i en gigantisk, pengefokusert organisasjon.
At denne mannen er kreativ skinner gjennom fra første side — ja, fra forsida av faktisk. Det er tegninger og kruseduller og merkelige historier dryppet inn mellom hovedhistorien på hver eneste side, og det er en fryd å lese! (Lesetid, selv om den er på over 200 sider: 2 dager.)
Tittelen spiller på bildet som MacKenzie bruker om store organisasjoner: Et hår her pluss ett til som finner sammen blir etter hvert til en gigantisk hårball av regler, doktriner og innbarkede måter å gjøre ting på. Hvis en vil overleve i en slik organisasjon er hans budskap at en må sørge for å skape en bevegelse bort fra hårballen som er like stor som kraften hårballen trekker med, med det resultat at en går i bane rundt hårballen. For mye kraft bort, og en forsvinner ut i det store Intet. For lite kraft, og en blir slukt av hårballen.
Den mest fascinerende delen er når han forteller om sine tre siste år i Hallmark. Da hadde han gjort så mye sprell at ledelsen visste at han var nyttig, men også så mye sprell at han var litt farlig, og trengte å stues bort et bortgjemt sted i organisasjon. Han klarte, utrolig nok, å forhandle seg fram til arbeidstittelen Kreativt paradoks, som må være den beste tittelen i næringslivets historie. Hans egne ord er bedre egnet enn mine til å fortelle hva som da skjedde:
The following Monday, Hallmark’s daily newsletter, The Noon New, carried in its «New Responsibilities» feature a one-line annonuncement of my appointment to the position of Creative Paradox.
«Creative Paradox?» — people were coming up to me after lunch, Noon Newses in hand — «What the heck is that?»
I had nothing to tell them. I didn’t know what it meant, either.
[...]
One day, one of these thwarted contributors vented her frustration to a friend. The friend said:
«Why don’t you take your idea to the Creative Paradox. He has nothing to do, anyway.»
So the woman looked up the number and called me:
«Could I come see you with an idea I have?»
«Sure.»
She came and described her idea for a new product. It was a terrific idea, and I told her so:
«That’s a wonderful idea. I think we should do it.»
She broke into a grin:
«Thanks a lot.»
She left and I remember thinking:
«Boy! That was easy.»
She went back to her boss:
«The Creative Paradox thinks my idea is terrific and we ought to do it.»
Now an unexpected phenomenon began to emerge. Because Creative Paradox had no meaning within the context of the corporate culture, nobody knew exactly where I stood in the power hierarchy. But how much power each player has is important information to those who cultivate their careers politically. And many — especially middle managers — will, when in doubt, play it safe and guess on the high side of the power-estimating game. So a number of people assumed I had more power than I actually had. (In fact, I had none at all.) But as soon as they assumed I had a certain amount of power:
I had it.
The woman’s boss, perhaps speculating that I might be a person of some power, must have thought:
«If the Creative Paradox supports her idea, maybe I’d better support it, too.
So he did. And her idea became a product. And, lucky for me, it sold.
Soon word got around:
«If you have an idea that is stuck in the system, just call the Creative Paradox.»
My phone started ringing off the hook.
Jeg ser nok fortsatt at å jobbe frilans eller i en liten organisasjon er klart å foretrekke for min del. Men denne boka har hjulpet litt mot min nærmest sykelige aversjon mot byråkrati og komplekse organisasjoner, og gitt meg tilbake troen på at det er mulig å overleve ved å jobbe i en gigant om det skulle være nødvendig en gang i framtida.
Anbefales spesielt for frie sjeler som føler seg fanget i en gigantisk hårball.
Ute og prøvekjører Audi med …
Ute og prøvekjører Audi med de andre ungdomspastorene på Jæren. Finn fem feil med det konseptet.
Søren Kirerkegaard (via Shane Claiborne, via Jarle Haugland) (0)The matter is quite simple. The Bible is very easy to understand. But we Christians are a bunch of scheming swindlers. We pretend to be unable to understand it because we know very well that the minute we understand, we are obliged to act accordingly. Take any word in the New Testament and forget everything except pledging yourself to act accordingly. My God, you will say, if I do that my whole life will be ruined. How would I ever get on in the world?
Herein lies the real place of Christian scolarship. Christian scholarship is the Church’s prodigious invention to defend itself against the Bible, to ensure that we can continue to be good Christians without the Bible coming too close. Oh, priceless scholarship, what would we do without you? Dreadful it is to fall into the hands of the living God. Yes, it is even dreadful to be alone with the New Testament.
For alle som har bikket tjuefe…
For alle som har bikket tjuefem vil dette være relevant: http://tomatonation.com/?p=838 (via)
Mange gode råd, om enn ørlit…
Mange gode råd, om enn ørlite arrogant, om det å være introvert: http://www.theatlantic.com/doc/200303/rauch
HanneH lager middag. Med forre…
HanneH lager middag. Med forrett. Og ikke Grandiosa til hovedrett. Revolusjon i Reeholen 57!
Stammefeiring og Tsjekkia-besøk
For en stund siden satt ThomasR og jeg og drømte oss bort i visjoner og idéer. Vi snakket om titler på ulike ting i denne kjerka, og kom inn på et spor der vi så for oss at alle kirkene var «stammer», så kunne vi ha høvdinger over det hele, og indianere, og så kunne vi arrangere en vill stammefeiring i cowboy-landsbyen i Kongeparken der alle var utkledd som indianere og noen cowboyer kom og angrep oss og så videre og så videre. Det var den vanlige drømmingen som kommer sent på kvelden når stemningen er god.
Thomas har en tendens til å plukke ned noen få av alle de «geniale» ideene og gjøre noe nyttig og konkret ut av det. Denne gangen var det idéen om en feiring med alle stammene som ble plukket ned og spilt ball med, gjort noen justeringer her og der (indianerteamet ble i det hele tatt droppet og erstattet med Israelsstammene som tema — Israelsstammene samlet seg jo til feiring flere ganger i året), og i helga ble det virkelighet.
Ulike kirker (eller «stammer», for å fortsette dette bildet) som har relasjon til hverandre ble trommet sammen. Det var Unges fra Vigrestad, Fokus/Ichtus fra Kverneland, Ungdomsgruppa på Bore, Ungdomslaget på Jørpeland og Bedehuskirken fra Bryne. Dette er kirker og menigheter som er på vei i noenlunde samme retning — mot mer desentralisert kirke og fokus på å «leve kirke», ikke bare ha det som en aktivitet.
Fra England kom det storslått besøk av Mal Calladine med disipler. Mal har vært på Impuls i flere år, vært på besøk på Bryne, og vi har besøkt de i England ved flere anledninger. Han er en utrolig morsom mann som har den merkeligste latteren jeg vet om. Samtidig er han blant de jeg kjenner som lever disippellivet mest radikalt.
Mal hadde meget bra undervisning (som du kan høre på podkasten vår) om de to hovedtemaene som går igjen gjennom Bibelen — pakt og herredømme (covenant and kingdom). Anbefales å få med seg hvis du ikke var til stede. Det var meget solide og inspirerende saker.
Det var lagt opp til mye henging og sosiale ting, for en av hovedintensjonene med feiringen er at vi blir kjent med folk fra de andre kirkene. På fredagen var det derfor åpent hus fire ulike steder på Bryne, og jeg tror faktisk alle de ulike menighetene ble godt mikset sammen og nye vennskap begynt. På lørdagen var det fest på Fotland Mølle med grilling, konsert med Silje Frøystad m.m. (AndersU og jeg klarte ikke la være å dyppe oss litt i Fotlandsfossen. Det var kaldt, men godt.)
På alle plan, en fantastisk helg.
På søndag kveld kom det også besøk fra Tsjekkia. Daniel og Jola, to av de vi traff på turen vår for noen uker siden, var på konferanse i Bergen i helga og ville innom på besøk her på vei tilbake.
Vi fikk spist lønsj og pratet mye med de, tatt de med ut på båttur (Tsjekkia har ikke kystlinje, så de var veldig fascinert over konseptet med å kjøre en liten båt på havet), og vært på en bønne- og informasjonsmøte om Europa i IMI-kirken. Utrolig nok var det Tsjekkia og Kosovo som var tema for dette møtet, og Daniel fikk delt litt om hva de holder på og drømmer om for Tsjekkia.
Det blir veldig spennede å se hva som skjer videre med relasjonene til Tsjekkia. I juli kommer det sannsynligvis en annen gruppe på besøk. Det er fascinerende hvordan ting legger seg til rette. En skulle nesten tro det ikke var tilfeldig.
Og hvis du har lest deg helt ned hit nå uten å skumme, vil jeg gjerne gratulere deg. Slike lesere er det jeg vil ha.
Meg (om foten min): «Skal det …
Meg (om foten min): «Skal det være sånn som dette?»
Marlén: «Nei. Du er feilprodusert.»
Mye internasjonalt besøk for …
Mye internasjonalt besøk for tida. Besøk fra England i helga, besøk fra Tsjekkia i går og i dag. Familie i alle land!