BOK: Through Painted Deserts

Før Donald Miller ble kjent for Blue Like Jazz reiste han på en road trip sammen med kameraten Paul fra Texas til Oregon i en gammel Volkswagen Tranporter. Through Painted Deserts er historien om denne reisen.

Som i alle gode historier er det både en fysisk reise og en metaforisk reise der hovedpersonene kommer ut på andre siden annerledes enn de var da de reiste.

Første gang boka kom ut hadde den tittelen Prayer and the Art of Volkswagen Maintenance, og det er egentlig en veldig beskrivende tittel. Den gamle Transporteren havarer flere ganger, den ene gangen på en lite trafikert vei ute i ørkenen langt fra folk uten at de har med seg noe sælig vann. Det er en dårlig situasjon. Det er i situasjoner som dette både bønn og Volkswagen-reparasjoner kommer inn i bildet.

Det er mange høydepunkter her. Én er når de går ned og opp Grand Canyon (Don Miller er ikke nødvendigvis den beste trente personen i verden), en annen når de besøker Danielle (som fort finner tonen med Paul), en tredje når de har gått tom for penger og må jobbe på en ferieranch og bo ulovlig i skogen og leve av det kokken på ranchen gir de av left-overs og de har fester ute i skogen og lever det gode men sparsomme livet som bare unge tillater seg å leve før all verdens forpliktelser sluker dem.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker denne boka så godt. Jeg tror det er av noen av de samme grunnene til at jeg liker Into the Wild så godt — eventyret med å være ute på reise uten en bestemt plan, uventede møter med fremmede mennesker, fremmede menneskers gjestfrihet og hjelpsomhet, vennskap som vokser ut av felles opplevelser og utfordringer, den skrekkblandede fryden over den ukjente framtida, opplevelsen av av alt er åpent og livet ligger foran en som en uskrevet bok.

Det er mange ting å glede seg over i denne boka. Anbefales.